"Å dikte er på mange måtar det same som å lyge", skriv forfattaren. Men det er ikkje lett å dikte. Forfattaren hadde bestemt seg for å skrive om Dustefjerten og ein bekk. Men så får han det ikkje riktig til. Han må leite etter blyanten, kjøre guten sin til barnehagen, lage middag og mykje anna. Men endeleg, den dagen Dustefjerten snubla i ein spade, var det mykje som blei annleis. Først var det nokon som ropte om hjelp og han la på sprang. Der låg spaden på lur, han snubla og så tar forteljinga til. Forfattaren skriv først til lesaren, får oss med og inn i forteljinga om Dustefjerten. Til slutt kjem heile forteljinga om Dustefjerten og egget og Holesnusken og dei som budde attmed bekken. Desse forteljingane er med: "Dustefjerten og det store bekkerøveriet", "Dustefjerten og det store bekketeateret" og "Dustefjerten og den store gullfiskjakta". Forteljing for småskole-/mellomtrinnet.