NYTT FRA MUSIKKBLOGGEN

Abonner på NYTT FRA MUSIKKBLOGGEN nyhetsstrøm
Deichman blogger om musikk
Oppdatert: 2 timer 1 min siden

Norsk Råkk (Torstein Eriksen) om The Aller Værste!s klassiker «Materialtretthet»

Fredag 17. november
 Tarjei Krogh

Norsk Råkk. Foto: Tarjei Krogh

Tekst: Victor Josefsen

Norsk Råkk speller norsk råkk slik de gjorde i gamleda’r, da gamle helter ved navn The Aller Værste!, Kjøtt og Raga Rockers holdt på. Norsk Råkk kommer med nytt album i januar 2018 på Big Day Records. På den plata er det en kul versjon av The Aller Værste!-klassikeren «du sklei meg så nært innpå livet», her titulert «Sklei Meg Så Nært Innpå Livet».

Tirsdag 21. november er det intet mindre enn plata «Materialtretthet», inkludert låten «du sklei meg så nært innpå livet», en av tidenes viktigste norske langspillere, utgitt av The Aller Værste! i 1980, som lyser opp vår ellers så mørke novemberkveld. I den anledning spurte vi Norsk Råkk, nærmere bestemt Axel Hjelm som som synger på Norsk Råkk versjon av «Sklei Meg Så Nært Innpå Livet», om hans forhold til The Aller Værste! «Materialtretthet».

 

Norsk Råkk (Torstein Eriksen) om The Aller Værste!s klassiker «Materialtretthet»

 
Det var en gang på 90-tallet at jeg kom over The Aller Værste!, på det formatet som for alvor introduserte meg for rock på norsk, nemlig kassett. Lange svarte bånd med et magisk innhold – som en portal til en annen verden. Man måtte være forsiktig med å spille dem på dårlige kassettspillere. Disse kunne sluke kassetten og så satt du der med båndsalat. På den tiden måtte man virkelig gjøre en innsats for å få tak på kvalitetsmusikken. Det kunne gå uker, måneder og år før man faktisk fikk muligheten til å høre et album man var interessert i. Og hvis en favoritt gikk tapt på denne måten, var det selvsagt katastrofe.

Jeg hadde allerede tidlig fått et nært forhold til Kjøtt, Raga Rockers og Jokke & Valentinerne, etter at jeg overtok kassettutgivelser av disse etter mine eldre brødre. Jeg kan ikke ha vært mer enn 7-8 år første gang disse bandene – som sang på norsk – gjorde et enormt inntrykk på meg. Plutselig ble denne musikken det aller viktigste i livet mitt.

The Aller Værste! hørte jeg nok om et par år før jeg fikk hørt selve musikken. Da jeg begynte på ungdomsskolen hørte jeg for eksempel rykter om at en av lærerne på skolen likte The Aller Værste!, og hadde noen plater. Det gikk en liten stund før jeg tok motet til meg og spurte om han kunne lage en kassett med opptak av The Aller Værste! til meg. Det viste seg at det var en kompis av ham igjen som satt på The Aller Værste!-platene, men til mitt store hell sa han at dét kunne han fikse. Etter det som i hvert fall virka som nærmere et år med venting på kompisen til en lærer på ungdomsskolen, som jeg ikke engang hadde i noen fag – og mye mas – fikk jeg endelig en kopi av «Materialtretthet» på kassett. Og den var definitivt verdt ventetiden.

Da vi startet Norsk Råkk mange år senere var The Aller Værste og låta «Materialtretthet» den største inspirasjonskilden lydmessig. Og nå, med fast blåserekke, var det et enkelt valg for Norsk Råkk å covre «Du sklei meg så nær innpå livet», som vi hver gang vi spiller den live introduserer som verdens beste låt.

 

The Aller Værste! Materialtretthet

 

I serien Classic Album Sunday tar lytteklubbvert Kent Erlend Horne tar en prat med Sverre Knudsen og Chris Erichsen fra selveste bandet og journalist Geir Rakvaag fra Dagsavisen om musikken, tiden, låtene, innspillingene og produksjonen før vi demper lyset, skrur opp volumet og hører hele skiva. Les mer her.

 

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog.

 

 

Mer kassett:

Den årlige sommerkassetten som gis ut på labelet til Magnus Moriarty™

Kassettlabelen Groobie Tapes

Her finner du interessante og kuriøse utgivelser med medlemmer fra The Loch Ness Mouse, The Vacuum Dreamers, The Chairs, The Jessica Fletchers, The Superman Can Flys, Nutrition Facts og Truls & The Trees, The Blind Bats. Gå inn på Groobie Tapes for å ta en lytt på, og lese om, The Bus Shelters, Monobird, The Boatsters og Frequency TV F.S.C. Klangverkstedet, Stiv Heks.

 

 

Deichhmanbladet går vår tids nostalgi og retromani etter i sømmene

Deic

DEICHMANBLADET #2

Det mimres om mixtapes og Berlin

Kassettens posisjon i undergrunnen var udiskutabel på 80-tallet og visstnok suser det fortsatt i bånd i de rette miljøene
– Intervju med Jens-Petter Wiig (Angor Wat, Israelvis), en av foregangsfigurene i den norske kassettbevegelsen på 80-tallet

– Intervju med kassettutgiver Kristian Kallevik som driver platebutikken Tiger og labelen Fysisk Format

Kul mixtape laget av David Gurrikk, primus motor i de legendariske deathpunkerne Anal Babes og den like legendariske DIY-labelen Big Balls

Why do birds suddenly appear?

Sus Over Stavanger 1980 – 1983 – Historien om Stavanger Rockeklubb

Plateanmeldelse: Electric Eye – Live at Blå

Ny norsk label – første slipp er to kassetter og en plakat

cassette-tapes bruk Foto: wowcool

Alle burde ha en venn som lager mixtapes

Debut-video fra debut-kassett

Slippfest for The Sweetest Thrills kassettutgivelse

The Posies første album Failure fra 1988, som opprinnelig ble utgitt på kassett

En videreutvikling av en demo som finnes på iampsyencefictions første kassettutgivelse

Nernes kassett

Svartmalt noise / darkwave fra dette norske bandet, deres andre album. Den slippes kun på vinyl og kassett

Til Alle Barna er en personlig (og heller ukjent) Bodø-favoritt. Til Alle Barna sine post-punk/new wave låter «Oppstilling (I’s Not That Hard To Be») og «Vitsen Med Det Hele»

Susanna kaster seg på kassett-bølgen

Cold Mailman: Nytt album inspirert av kassett // Ny «roadtrip»-video

Mayflower Madame: Ny video / 2-spors kassettsingel

Beatart mixtape_002

Albumanbefaling – Maskindans : Norsk Synth 1980–1988

Du får kjøpt den kassetten på Neseblod til 600 spenn eller noe – Angstkrieg

Fika Recordings, en DIY vinyl- og kassettlabel

Musikalske sidespor – uke 45/2017

Onsdag 15. november
 Tromsø-gruppa Heave Bloody & Die sin singel «Brigade» er denne ukas store positive overraskelse

Et av ukas musikalske sidespor: Tromsø-gruppa Heave Bloody & Die sin singel «Brigade» er denne ukas store positive overraskelse

 

Tekst: Victor Josefsen

 

Vil du vite hva som finnes utenfor hitlistene? Her er ukas utvalgte tips:

 

Some Feather – EP: High Water Mark

I slutten av mai slapp Some Feather sin tredje låt fra det kommende debutalbumet som kommer til våren, «The Forest», en stemningsladet låt som vi kjørte videopremiere på. I slutten av oktober slapp Some Feather sin debut EP High Water Mark som er forankret i  sekstitallet og klassisk orkestrert popmusikk. EP’en består av tre rolige og váre poplåter, og den fjerde låten «Love By Association», er en duett med Thom Hell (les anmeldelse av hans siste plate), og er mindre neddempet enn de andre låtene på EP’en, en gripende låt, og EP’ens høydepunkt. En annen EP-favoritt er «More Scared Now». EP’en er utsøkt produsert i samarbeid med Marcus Forsgren, Andreas Ulvo og Matias Tellez.

 

 

The Good The Bad And The Zugly – Album: The Worst Four Years

The Good The Bad And The Zuglys «The Worst Four Years» (ble utgitt i sommer, så på høy tid å anbefale den nå) inneholder tidligere singler, Bransjevelter-kuttet  «I’m Fucked Up feat. Kristopher Schau» og en ikke tidligere utgitt cover av svenske Brainbombs’ «Burning Hell». I forhold til de to siste platene Anti World Music (2013) og Hadeland Hardcore (2014) ) er de tidligere singlene mer pønk, drivende, eksplosiv pønk. Jeg har vært innom to av låtene på «The Worst Four Years» tidligere, «Killing Time» og «Brainbomb». Anal Babes og Turbonegro – jada, disse referansene er jo blitt standard i GBZ-sammenheng, så her kommer de en en gang til – satte fyr på rillene på nitittallet, The Good The Bad And The Zugly setter fyr på rillene fra 2012 og utover. Det lyder rått og humoristisk. GBZ var tighte og samspilte helt fra starten av, og koringer og refreng sitter som spikret. «The Worst Four Years» er et fyrverkerie av en plate. 17. november slippes «Vik Bak Meg Satan», den første singelel fra The Good the Bad and The Zugly sitt kommende tredjealbum Misanthropical House, som ventes 26. januar i 2018. Den lover godt!

 

 

Heave Bloody & Die – Låt: «Brigade»

Jeg kåret Bodø-gruppa Kollwitz sin plate Dissonance til årets beste norske plate i 2015 og skrev da følgende: «Kollwitz har en intensitet og (ur)kraft få band toucher. I Norge, kanskje bare Årabrot, Shevils og noen andre». Jeg er fristet til å legge til Tromsø-gruppa Heave Bloody & Die på denne lista, basert på den siste singelen «Brigade». Som med Kollwitzs uttrykk er basisen til Heave Bloody & Die mørk konsentrert energi, uten musikalsk sammenligning for øvrig. Heavy Bloody & Die befinner seg med sin seige og kraftfulle framtoning i omtrent i samme stoner rock landskap som Kyuss, og til dels Fu Manchu. Heavy Bloody & Die sin singel «Brigade» er denne ukas store positive overraskelse, en låt som også viser at stoner & synther funker brillefint.

 

 

LULI – Låt m/video: «Ka e greiå?»

– Det å ta pauser, ta vare på seg selv først, og ha det bra med seg selv er den beste investeringen du kan gjøre, fordi du får så mye mer å gi til andre og til verden. Følg drømmen og ha det gøy, forteller Julie Enger Børresen i intervjuet vi gjorde med henne i sommer. Hun forteller videre at «Ka e greiå?» har noe av dette som utgangspunkt, at låten handler om ikke å skjønne seg selv helt, og hva man gjør her. Hun hadde en periode med mye kaos og stress, mest i hodet, der hun var litt usikker på hva hun holdt på med. Nå har LULI sluppet en video til «Ka e greia», en av tre fine singler hun har gitt ut so far. Les om en til av disse singlene her og LULIs forhold bøker og annen musikk her. (V.J.)

 

 

Jolly Cobra – EP: Chromium Hawk

I likhet med Stockhaus’ stemme på Ungdomskulen sin singel «Touch Down» låter vokalisten i Jolly Cobra som Ozzy Osbourne. Og i likhet med Trondheims-bandet Møblos sin singel «Stoneman», som vi omtalte i forrige musikalske sidespor, spiller Oslo-bandet en combo av 70-talls rock og stoner rock, med ekstra trykk på 70-talls rock (på avslutningssporet tar de også en reise ut i space-land). Et annet fellestrekk mellom de to bandene er sterkt og effektfullt cover (her EP). Jolly Cobra har hentet mest elementer fra 70-talls rock på denne EP’en, men også stoner rock, og begge stilartene gjør sitt inntog på en av en av de beste låtene på EP’en, «Desert Rock», uten at vi blir i tvil om at Jolly Cobra står bak roret av den grunn. Et annet godt spor er «Ain’t Got Nothing», der Jolly Cobrare parrer blues med tung rock, en låt som sender tankene til det Per Borten og Cadillac fra de trønderske skoger syslet med for en del år siden.

 

 

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog.

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Musikalske sidespor»

 

Intervju med den nordnorske laptop-reggae duoen Helgeland 8-bit Squad

Mandag 13. november
Helgeland 8-bit Squad som består av helgelendingene Tiny Tias og Slåbrock,

Helgeland 8-bit Squad som består av helgelendingene Tiny Tias og Slåbrock

Den nordnorske laptop-reggae duoen Helgeland 8-bit Squad sin EP «Lavaresistent» var med i musikalske sidespor uke 43. Ep’en inneholder kutt som «Oppi Nordland» og «Gå seg te», som fikk både hodene våre og hodene til lyttere i utlandet til å duve i takt (og utakt). I dette intervjuet får vi svar på hvem duoen er, hva egentlig laptop-reggae er og hvem lytterne deres  i utlandet er m.m.

Av: Victor Josefsen

Hvem er dere?

Helgeland 8-bit Squad er en duo som består av helgelendingene Tiny Tias og Slåbrock, som etter en dunkel fortid som jazz – og rockegitarister i 2011 begynte å lage riddims som kombinerte reggae og dancehall med lydestetikken fra NES, Sega Mega Drive og arkademaskiner. Etter å ha lagt ut noen hundre instrumentaler på soundcloud, og etablert et navn i den europeiske digitale reggaescena, har vi fått muligheten til å arbeide med norske og utenlandske vokalister og rappere som Side Brok, Vågsbygd Handy, Ponchita Peligros, og Soom-T. I 2014 begynte vi så smått å skrive egne låter med nordnorske tekster, og etter en del prøving og episk feiling, slapp vi debut-EP’en «Slåbrock» som blant annet hadde med Vegard Leite fra reggaelegendene Manna på gjestevokal («Latt Olja-Ligg»!). Etter hamskiftet fra dj’s og produsenter til fullverdige Singjays (MC’s) har Helgeland 8-bit Squad spilt konserter i mange kriker og kroker i Norge, fra Tromsø i nord til Oslo i sør og også fått muligheten til å spille på klubber og festivaler i Finland, Danmark, Polen og England.

Hva er egentlig laptop-reggae?

Laptop-reggae er det utstøtte barnet til den tidlige dataproduserte jamaicanske dancehallen, og den mer eksperimentelle dubmusikken fra 1970-tallet. Barnet flyttet til Tyskland, begynte å spille arkadespill og ble populær igjen gjennom plateselskapet Jahtari med produsentene Disrupt, Tapes og Rootah i spissen.
Sjekk forresten ut denne flotte artikkelen som Fact-magazine gjorde om sjangeren. (Vi er også intervjuet!)

Hva var det gjorde at dere ble interessert i akkurat denne sjangeren?

En av Mathias sine tidligere romkamerater (shoutout til Sakrianna Rudeboyz) viste ham albumet «Ode 2 a Carrot» av den skotske vokalisten Soom-T og Disrupt i 2010, som ble introdusert som Nintendoreggae. Interessant nok fikk vi mulighetene til å være med å remikse store deler av dette albumet på re-releasen av samme album i 2017 (Soom-T & Budz – Ode 2 a Karrot.) Aldri hørt noe lignende før! Artister som Pupajim, Maffi, og Mungos Hi-fi endte opp med å bli musikken som definerte mang en sammenkomst samme året. Året etterpå fikk Didrik sin egen laptop, og uka etterpå var vi i gang. Det er fortsatt usikkert hvorfor, men noe sier meg at det var enklere enn å starte band.

Hva er dere ellers inspirert av, musikalske og umusikalsk?

Jeg vil si at det er en kombinasjon av mange ting. I Helgeland 8-bit Squad er det plass til å diskutere politiske temaer på låter som «Sivilsnut», «Demokratiet Kjæm», og «Latt Olja-Ligg», men vi er også begge selverklærte sci-fi-hoder, nordlandspatrioter, retrospillfantaster, og tv-serie-slaver, noe som gjør at det ofte dras inn mye ulike rariteter i tekster, titler og bilder vi bruker i musikken.

Dere når ut med musikken deres til utlandet, hvem er lytterne? Hvilke miljøer?

Et stort poeng med hvorfor det er folk som hører på oss utenfor Norges grenser, er vel at det var der vi fikk lyttere fra starten av. Reggaemiljøet og den såkalte «digitale» reggaescena er en levende og svær greie i land som U.K, Frankrike, Tyskland og Spania, i Danmark ble digital reggae kommers med Klumben og Raske Penge som også fikk mye oppmerksomhet i Norge. Det er med andre ord et større miljø for sånne som oss der ute, og internett har vært primært det som har spredd musikken til lyttere andre som har vokst opp med lyden av både King Tubby og Super Mario i samme åndedrag.

Hvordan ble denne EPén til?

«Lavaresistent» ble til gjennom mange hjemmestudio-sessions og ikke minst gjennom konsertaktivitet. Mye av soundet til denne EP’en har kommet gjennom at låtene har blitt skrevet med tanke på å kunne fungere på dansegulv og være mulige å gjennomføre live.

Hva ligger i EP-tittelen? Hadde dere alternative titler og hvilke i så fall?

Slåbrock har i tidligere låter proklamert seg som en «Level 60 Barbarian», så det er bare naturlig at han nå også innehar evnen å kunne være immun mot Lava! En stund hadde vi arbeidstittelen «Internettpirat», men dessverre falt den ut etter hvert som skiva ble utformet. Internettpirat er forresten fortsatt et veldig kult navn, så greit om du ikke sier det videre.

Hva er favorittskiva deres og hvor nært opptil synes dere EPén deres er?

Tar en sjangse og sier «Midnight Walkers» av franske Stand High Patrol, som er en av de kuleste og mest innovative albumene i nyere digireggae, men kan vel dessverre ikke påstå at vår EP er veldig nært opp mot den. Det er bare Stand High som er stand high! Sjekk ut!

Kan der fortelle om tekstene, f.eks. til låtene «Vil ikkje ha nåkkæ med dem å gjær» og «Går seg te»?

«Vil ikkje ha nåkkæ mæ dæm å gjær», gir en liten lillefinger til kjipe og negative folk, og selv om at vi burde vende det andre kinnet til, ble det dessverre ikke mulig for tekstforfatteren i gjerningsøyeblikket. Men, selv om at teksten er kanskje litt fingerpekende, strekker den også ut en liten hånd på slutten, så alt i alt er det en happy ending. «Går seg te» beskriver vel litt av alle undergrunnsartisters syn på seg selv. Vi har dødelig lyrikk, vi er champions, vi har 150 pokemons, men likevel har ikke alle fått med seg at vi eksisterer. Men, jobb hardt og lag tonnevis av musikk, så vil flere strømme til, det er og har alltid vært vår bedrifts kjerneverdi. Boom!

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

PING PONG VS SAMTALE – et intervju med Samvær Under Tilsün

Lørdag 11. november

samværetsenSamvær Under Tilsün lager den feteste musikken du bare kanskje har hørt, men sannsynligvis ikke (har hørt). I en fart på 80 bpm raser de gjennom det krattet som dominerer Oslos musikalske underjungel. Med snurrende sølvkanner, modulærsynther, kastanjenøtter, totempæler av høyttalere og hundre patchekabler hver i neven har de endelig funnet en god leirplass. De er slitne av all bæringa og gleder seg til å legge seg. Da tikker det inn en SMS: «Bordtennis på Hersleb?».

 

KODENØKKEL:

 

EI: Einar Goksøyr Åsen, 50% av Samvær Under Tilsün, ekspert på Google bildesøk og modulær-synther. Ping pong-entusiast.

 

ØY: Øyvind Mellbye, 50% av Samvær Under Tilsün, ekspert på kretskort, betong og sølvkanner. Ping pong-entusiast. Nekter for at han er skrotnisse, men han er skrotnisse.

 

: Håkon Eriksen, 120% seg selv, ekspert på å stille spørsmål og transkribere. Ping pong-ekspert.

 

 

Scenen er satt. Aktørene går mot Hersleb skole i dette øyeblikk…

 

 

EI: ….en annen sekk! Ganske intrikat opplegg. Og den der «Hey, Steve», den handlet jo om Steve Reich.

Gul. Fin, da!

Gul. Fin, da!

 

HÅ: Steve Reich, ja. Ja, jeg hørte det.

EI: Ja, det er jo masse musikk som har tekst, men ofte så er det jo umulig å forstå hva det handler om, så det er godt med litt bruksanvisning i ny og ne. Særlig på konsert, at det blir litt tydelig. Eller så hører man egentlig ikke hva folk synger…

HÅ: Ja, jeg er veldig lite tekstfokusert. Hadde en samtale om tekst her en dag, og fant ingen…fant ingen…spesielle tekster som jeg likte, eller….kan vi gå inn her nå? Eller tror dere de kommer til å låse?

EI: Ja, men de stenger oss ute når de låser, husker du ikke han der…det kommer en sånn vakt.

HÅ: Jah…det gjorde det, ja. Nei, men det eneste jeg fant var noe Modest Mouse-tekster.

EI: (har en samtale med ØY) De var jo ganske hyggelige, de spurte jo…men de var veldig høflige da.

: Hvem?

EI: De der…

HÅ: Ja de spurte om de kunne røyke weed. Det lukta veldig surt av weed her isted. Også kom jeg opp, også satt det noen…der sitter de ja…de tror sikkert at jeg er sivilpurk, men jeg er jo ikke det!! Haha. Går og tar opp! Men nå er det jo ikke ledig noen steder.

ØY: Det er ledig, de der sitter jo bare og henger.

HÅ: Men skal jeg intervjue mens det sitter en gjeng der? Det går jo ikke! Ååh, jeg mistrives.

ØY: Vi får bare se hvem som mistrives så snart du får fart på den der slappe skruen din! Da får vi se.

HÅ: Men jeg vet jo ikke hvor…

ØY: Se hærra! (ser på noe halm som er slengt rundt mellom bordtennisbordene) Det er rene stallen!

HÅ: (til ungdommen) Kan vi bruke det?

 

Ungdommen: Ja, skal dere spille?

 

HÅ: Ja?

ØY: Halm! Det er jo fint. Det er litt…ruralt! Jeg har vært på landet så lenge.

HÅ: (angående diktafonen) Jeg vet ikke hvor bra man hører, jeg, men jeg får nesten bare…om jeg må gå litt fram og tilbake.

EI: (trekker fram en egen diktafon) Jeg kan jo ta opp med denne også, så blir det sånn stereo.

HÅ: Ja!

EI: (legger diktafonen ned på bordtennisbordet)

ØY: Det blir sikkert flott lyd nå, sånn «ping, ping, ping».

EI: Ja, en (diktafon) på hver side av bordet, da?!

ØY: Ja, det er smart.

HÅ: Jah…øh…jah.

ØY: Det føles som å være på leirskole, og året er 1997. Høvringen!

HÅ: Hvahvorfor det?

ØY: Nei, der var det mye bordtennis-sjpelling.

HÅ: Okei. Jeg har TO baller. (fniser og spretter bordtennisballer på bordet)

EI: Hehe…

ØY: Jajaaa…øhøøchhøhø…

HÅ: Men ja. Det er jo intervju. Hvem er det intervju med egentlig?

ØY:  Samvær Under Tilsün.

HÅ: Som er…

ØY: Øyvind Mellbye og Einar Goksøyr Åsen som spiller hardware friform elektro, eller hva, Einar?

Samværtreet

Fra venstre: Øyvind Mellbye og Einar Goksøyr Åsen.

EI: Techno.

ØY: Jahva var det jeg sa? Elektro? Techno!

HÅ: Hardware friform techno. Og…hvem er du?

EI: Einar Goksøyr Åsen.

HÅ: Hahahahahahaa…ah så bra. Øhmm…vil dere begynne, eller?

ØY: Det er kanskje en myk start.

HÅ: Ping pong-intervju ihvertfall, det kan vi jo si at det er. At nå skal det spilles ping pong.

ØY: Hvilken fargeeee…har det noe å si? Du drev og spratt dem.

HÅ: (sukker) Neihh…jeg vet ikke jeg tror den hvite…

ØY: Den er litt bedre.

HÅ: …den er litt dårligere.

ØY: Åja er den det ja? Er det sant?

HÅ: Ja. Men det spørs om…klarer dere svare på spørsmål mens dere spiller?

ØY: Jaaa. Tror det.

EI: Vi kan jo bare teste.

HÅ: Jeg kan jo gå litt fram og tilbake da. Også kan jo jeg spille litt også. Da får en av dere steppe inn.

ØY: Bare sjekke jeg åssen det her egentlig funker. Det er liksom en sprett på eget…eller ihm…en sprett på den andre sin side. DET er regærn!

EI: Ja. Bortsett fra på serve, da må du ha på ditt eget bord også. Men først så spiller man om serven…

ØY: Ja.

EI: …og daaaa…da skal den bare gå over tre ganger, og den som taper, den mister…den får ikke starte med serven.

ØY: Okei.

HÅ: Jess.

ØY: Da bare, javel.

,,

 

PING! PING! PONG! PONG! PONG! PONG! PING! PING! PING! PING! PING!

..-

.

ØY: Det var bare to da.

EI: Ja det var bare to.

ØY: Hahahahaha.

EI: Men det var…

HÅ: Men hardware…hardware friform…?

ØY: Techno!

HÅ: Techno, ja. Øhh…hva…

EI: Det er ikke noe vits i ååååhhh!!! Du må over tre ganger først!!!

HÅ: Hahaha!

ØY: Hahaha….okei. Sorry.

HÅ: Hvem andre er det som spiller hardware friform techno, da? Vet du om noen?

ØY: Jeg tror vi er de eneste.

HÅ: Hehehehehehe…

EI: Nei!!!

.

 

PING!PING! PING! PONG! PONG! PONG! PONG! PING!DING! PING! PING! PINGP! PLING!

,,,,

/

 

HÅ: Åh, nå ble det sikkert fin lyd.

ØY: ÅH!! Hååhåhåhåh

HÅ: Men, har dere noen inspirasjonskilder?

EI: Øæææh, jeg har egentlig ikke hørt så mye påååå…PING!…techno, men jeg liker veldig godt, når jeg hører det så liker jeg veldig godt at det…PINGPONG!…ikke skjer så veldig mye. At det er sånn at man er inni noe på en måte.

HÅ: At det IKKE skjer så mye?

EI: Eller, det skjer jo noe, men, men atte det ikke er så lineært, da. Det er mer en stemning.

 

\

PING! PING! DAOOONG!

 

 

EI: HØSsss!!!!

HÅ: At det IKKE er lineært? 

EI: Ja tenker sånn at du skal komme deg fraaaa….

 

 

PINGGG!!!

 

.

ØY: NEIII!!!!

HÅ: Fra a til b?

EI:…fra a til b, da. Det er ikke sånn vers/refreng-opplegg, da. Det er mer sånn det går enten bare over i noe annet eller så fades det bare ut og så er sangen ferdig. Det vi gjør er mer som en lang…vi har ikke noen låter eller vi HADDE jo faktisk noen låter!

ØY: Ja vi hadde noen låter helt i starten. Da hadde vi sånn fire låter eller etellerannet…

EI: Jaaa.

ØY:…i tilfelle vi lurte på hva vi skulle gjøre.

EI: Det var mye…vi skrev veldig raskt fire låter.

ØY: Ja, de hadde vel nesten utelukkende sånn…hvaskalmansi…psykologisk funksjon. Hvis man begynte å sjtuke og ikke visste hva man skulle gjøre så kunne vi ta dem fram. Det var typ sånn «sett den ene knappen rett opp og den andre til høyre også spill…ganske fort»…

HÅ: Mm.

ØY: …for eksempel, kunne være én sang.

HÅ: Men dere spilte jo på biblioteket?

ØY: Ja…

Instagram Photo

 

HÅ: Spilte dere noen av de låtene da?

ØY: Nei da var vi vel forbi de låtene på en måte.

HÅ: Ja. Okei.

EI: Når var det vi hadde de der?

ØY: Tror det var når vi spilte på Skur 53.

HÅ: Men når var det Samvær Under Tilsün ble startet?

ØY: Det var til en hageee…det ble jo liksom starta vel…

;

 

PING!! PINGGING!!! PONG!!!                             ,,,,,,,,,,,             —-___

..

 

ØY: …i forbindelse med at vi egentlig skulle lage et elektrisk korps. Første gigen var jo en sånn fest hos Harald…

 

Instagram Photo

 

///

 

FAKTABOKS: Harald Fetveit: mann med minst én finger med på alle sammenhenger hvor det bråkes på snodig vis, noen lager et instrument av en frukt osv. Arrangerer Fritt Fall, hvor det er høyt under taket og lav terskel for å lage instrumenter av frukt. Opphavsmann til Dans for Voksne, som stadig arrangerer konserter og forestillinger av ymse slag rundtom i Oslo. Gjerne på tvers av kunstfeltene.

 

///

 

EI:…fest i en sånneee….residens…hagefestival, på en måte. Hus…

ØY: Ja! En slags hus…husfestival.

 

Instagram Photo

 

///

PING!

///

 

HÅ: Når da?

EI: Når var det?

ØY: Var ikke det på sensommeren…20…16 da?

HÅ: 16!!??

ØY: Neiii…kan det være riktig?

EI: Jaaa…noe sånt? August i fjor, kanskje.

ØY: Ja, jeg tror det altså.

HÅ: Åja, men når var det dere spilte på biblioteket da? Da var det jo Samvær Under Tilsün, eller?

ØY: Ja! Da var det Samvær Under Tilsün in full effect.

EI: Det var Samvær Under Tilsün når vi spilte på hagefestivalen og, men det var ingen som visste det, så vi måtte tusje over plakaten, husker jeg. At de hadde skrevet feil på plakaten.

Sonisk Temapark Plakat

TILSYN? Hva er det her med TILSÜN da? Hrmph!

 

 

ØY: Ja de skrev «Techno med Einar og Øyvind» eller noe.

HÅ: Åja. «Techno med Einar og Øyvind» (et gys av ironi).

ØY: Ja.

HÅ: Bra…bra navn.

ØY: Vi hadde egentlig tenkt å spille saksofon også.

HÅ: Hadde DERE det?

ØY: Ja.

HÅ: Hvem da? Du? Eller begge to?

ØY: Det var vel jeg som skulle spille på den, eller det var hvertfall sånn det var når vi øvde.

 

Instagram Photo

 

: Men kan du spille saksofon?

ØY: Neeeei…jeg får jo lyd da! Men det var jo veldig sånn…dvelende og…lange seige liksom…vrælrautende toner. Mennee…konserten gikk jo ikke så veldig bra at det gjorde noe. Vi var så…DSJæævlig fornøyd med øvingene, men når vi skulle gjøre det i praksis, så ble alt helt fakka. Vil jeg påstå?

EI: Jah. Det var bare lyd på den ene sida i starten, sååå…

ØY: Også klarte vi liksom ikke snappe ut av det, jeg ble mer og mer stressa, husker jeg.

HÅ: Det ble nervøst, på en måte?

ØY: Ja. På det tidspunktet så hadde vi en kasse med alt…alle patchekablene var så jæsjkli små, også. Og det hjalp ikke, da. Begynte å skjelve litt og sånn. Klarte ikke plugge mye, egentlig.

 

(Journalisten har ikke teknisk innsikt og vet ikke hva en patchekabel er, men regner med at det er noe veldig enkelt som han likevel ikke forstår!)

 

HÅ: Sier meg veldig lite, egentlig. Men patchekab…det er bare en kabel, det. 

ØY: Ja det er sånn derre synthekabler.

 

(EI og ØY svarer på spørsmål samtidig som de ponger, så nå bare pinger de ballen frem og tilbake uten å telle poeng.)

 

HÅ: Men nå må dere snart begynne å spille! Det er sikkert vanskelig å holde poengtelling samtidig som…

EI: Da er det du…du som begynner med serven. Man har to og to server.

ØY: Ja.

HÅ: Skal jeg holde telling da, mens jeg prøver å komme på noe å spørre om? 1-0 til Øyvind, ja. Det blir kjempevanskelig å…hahaha 1-1…men…hehe…skal jeg tenke da.

ØY: 2-1!!

HÅ: Men det var en hagefest hos Harald Fetveit?

ØY: Ja.

 

PINGGG!!!

PIING!!!!!!!!

 

ØY: NEEII!!!

HÅ: Dere spilte…?

EI: Inni stua.

HÅ: Okei, ja.

EI: Det er et flott sånt stort vindu så man kan se ut i hagen. Vi spilte inne, vi var vel egentlig…nei, folk hadde spilt før oss.

 

Instagram Photo

 

ØY: Ja vi var nest…vi var ganske langt uti, tror jeg. Nest tred siste eller nest siste eller noe, som spilte den kvelden.

EI: Sittende publikum. Litt sånne ulike energier, kanskje. Det var ikke alle vi kjente så godt.

 

Instagram Photo

 

ØY: Det var en overgang fra den lette og ledige øvinga, på en måte.

EI: Folk sitter litt med beina i kors og stirrer fokusert på hva du gjør.

ØY: Hehe.

HÅ: For det er litt sånn høy…det er litt sånn «bruttal» musikk, eller?

ØY: (knirkestemmen) Neeeeeiiiii…den har jo liksom en slags rytme og en melodi, da.

HÅ: (ler høyt og fjollet)

ØY: Brutal vil jeg ikke kalle den, er den brutal?

HÅ: Nei. Neida. Kanskje ikke det…nei ja. Men det er bråkete ihvertfall på et vis, nei det er kanskje ikke bråkete heller? Eller? Men det er jo techno da!

ØY: (anelse av skepsis) Mjah…

HÅ: Det er ikke dansemusikk heller?

ØY: Mjøæi, det KAN være det! Det blir jo dansemusikk innimellom. Det spørs jo hva…hvis du er god til å danse, så. Hvis det ikke er dansemusikk så er vel du dårlig til å danse, tenker jeg da.

HÅ: Men hadde det vært, ville dere at folk skulle ha danset, på en måte? Hadde det vært? Det er ikke sånn techno som. Det er ikke sånn techno som er beregnet for at folk skal danse til deeeeet, ellerer det…liksom. Men jeg kan si…

EI: Når det går bra da, når det er god gang i det så er det på en måte noe for alle føtter, tenker jeg.

HÅ: Men jeg husker bare. Da jeg så dere når dere spilte på Økern, det derre…

ØY: Oslo Open.

HÅ: Ja…så tenkte jeg kanskje at det var noe helt annet enn en konsert, tenkte jeg. Jeg var ikke helt sikker på hva det var. Dere satt ute på ei stor plen, også var det liksom…rigga opp veldig masse utstyr, høyttalere og sånn, og så var det vel musikk som gikk allerede når jeg kom. Og dere prøvde å heise opp en sånn presenning…

Øyvind "Handy" Mellbye.

Øyvind «Handy» Mellbye.

 

ØY og EI: Hahahah…

HÅ:…fordi det begynte å hagle og sånn? Men så var det vel musikk som gikk allerede når jeg kom. Også var det liksom hele konserten, også begynte dere å gå litt rundt, men musikken på en måte bare fortsatte…men jeg syns det var veldig kult da…

EI: Øhja…

HÅ:…men jeg tenkte sånn det er sånn snekkerkonsert. Eller noe sånn, at det var liksom satt opp ettellerannet, også bare gikk det på en måte.

EI: Ja?

HÅ: Men det er ikke det er ikke meninga å si sånn der at det er bare musikk der du bare kan trykke på play, men at det på en måte var noe annet…det var veldig lite…veldig lite sånn superstar DJ-stemning over det ihvertfall…

ØY: Ja.

HÅ:…at det var mer som en sånn «commune-stemning», litt mer sånn derre gjengen kommer og sett…at det er mer sånn kos over det da!

ØY: Ja…ja, vi etablerte jo en sonisk temapark på Økern!

 

Klikk her for at se den integrerte videoen.

 

HÅ: Åja var det det?

ØY: Det var liksom alle de høyttalerne, de snurrende greiene og sånn. Men vi fikk jo litt sånn tidsklemma på rigginga, så vi hadde vel satt igang bare for å teste anlegget og tjune opp det, tror jeg.

EI: På starten var det jo litt dj fra Soundcloud også, bare liksom det første og beste. Jeg tror kanskje når du kom så…da var det vi som spilte. Men først var det litt testing av anlegget, og så kom det en sånn snøstorm.

HÅ: Ja. Hagl, hagl, tror jeg.

EI: Ja. Så vi måtte omkalfatre litt da. Fikk opp et slags panikk-telt til det verste av utstyret. Da var det jo begynt å komme endel folk, og det var et visst nivå av press, da. Så det var ganske sånn vill stemning inne i det teltet, bare prøve å roe ned, og Øyvind med vill kobling….

ØY: Ja det var nesten ikke mulig å få noe gjort i den der spraaakende, mørke presenninga der.

EI: Det blaffer og slår og…

ØY: Til slutt så kom det noen og sa at det hadde slutta å snø, det var jo litt kult at de gjorde da.

EI: Siden det var en sånn sonisk temapark så var det ikke så veldig viktig å ha fokus på oss, men at man kunne gå rundt og…det var kanskje det vi også gjorde da, når patchen var litt…litt satt.

HÅ: Patchen?!

EI: På en måte oppsettet på…til synthesizerne, og at ting var på en måte igang. Og da var vi også ganske kjørt, tror jeg.

ØY: Ja, jeg var helt sånn derre…

EI: Vi hadde fått alt til å funke, og jeg tror vi bare var veldig fornøyd.

ØY: Jaaajajaja.

EI: Så kunne vi slappe litt av, også kunne vi gå rundt og høre hvordan lyden funka. Jeg tenker det er en bra ting med det, når du bare kan sette en ting igang, også kan du gå ut der som…publikum eventuelt står også kan du høre hvordan lyden faktisk er. Ser for meg at hvis man spiller i sånn rockeband så høres lyden ut på en måte, men for publikum så høres det kanskje ganske annerledes ut. Mange av de andre stedene vi har spilt så har vi også spilt FORAN høyttalerne, foran PA-en, på en måte. Sånn at vi har hatt publikum mellom oss og PA-en, og da får man jo også en helt annen feel for hvordan lyden faktisk er i rommet, da. Det har vært bra. Men for å svare på spørsmålet da, at det kanskje ble litt utydelig, ikke sånn «NÅ STARTER KONSERTEN, HER KOMMER FØRSTE SANG»…for da hadde vi ikke sanger engang, da var det bare en ting som vi satte igang, da.

HÅ: For det jeg egentlig tenkte var sånn, det var veldig lite show over det. Det var veldig lite…

EI: Branding, på en måte?

HÅ: Det var ingen som ropte ut «Samvær Under Tilsün!!», og det var ikke sånn (imiterer radio-jingle) DSJ DSJ DSJ DSJ DSJAMVÆR!!. Det var ingenting av det da. Dere er ikke så mye business-folk, kanskje?

EI: Nei.

HÅ: Og dere driver ikke med branding. Men jo dere gjør jo det også, for dere har jo lagd klistremerker for Samvær Under Tilsün, og det er jo branding på en måte.

TILSÜN?! Men er det ikke TILSYN?!! Hrmph!

TILSÜN?! Men er det ikke TILSYN?!! Hrmph!

 

SUTSTICKERS

TILSYN?! Men er det ikke TILSÜN?! Hmmmm….

 

ØY: Det er det jo. Og vi har jo tenkt å fortsette med å lage sånne saker og ting da. I konsert, eller spillende situasjoner, da er det liksom situasjonen i seg selv da….

HÅ: (hører ikke etter) Jo. Jo, men jeg har et enkelt spørsmål. Er det mest kunst, eller er det mest musikk? For du (peker på ØY) er jo kunstner. Hahaha.

ØY: (mellom tennene) Jaaa.

HÅ: Nå er du outa som kunstner.

ØY: Jaaa. Nei, jeg tilstår min brøde. Jeg tar ikke det så tungt jeg, egentlig. Jeg tenker det kanskje er mer musikk enn kunst, men noen av de situasjonene man lager, for eksempel temaparken er jo en sånn opplevelse som skal gå utover musikken i seg selv.

HÅ: For dere er både Samvær Under Tilsün, men har også lagd det elektriske korpset sammen. Men det er jo ikke som Samvær Under Tilsün?

ØY: Nei.

EI: Men det har vi kanskje ikke…det kunne det vel vært, men det er det ikke. Det har vi ikke tenkt så mye på.

ØY: Vi har ikke vært opptatt av å liksom plassere oss, vi har jo søkt om få spille på kunstfestivaler…

EI: Jaaa, kunst er jo også musikk, men…jeg skjønner hva du mener.

 

(Bordtennisen har stoppet helt opp)

 

EI: Temaparken var jo både en sånn skulpturell affære med en sånn høy totem-aktig stack med ville høyttalere, liksom, som vi både hadde samla sammen og bygd selv, og at mange av dem snurra rundt også…

totem

Totem, totem, gi meg styrke!

 

En snurrings høyttaler!

En snurrings høyttaler!

 

(Mobilen til Øyvind ringer)

 

HÅ: Det er greit.

ØY: Det er modern, jeg…Hallo?

EI: Hva skulle jeg si…det var en branding i…ikke branding, stygt ord…men det var der fokuset lå når vi holdt på der da. Det var jo også gjort under Oslo Open, som er en kunstfestival hvor man skal gå rundt og sjekke ut hvordan folk jobber og…det var jo i tilknytning til atelieret til Øyvind, og vi dro ut alt vi kunne klare å finne av høyttalere, kobla alt det sammen, og…egentlig bare jamma sånn som vi hadde gjort på atelieret før.

HÅ: Men dere er jo tilknytta den mekkeklubben på Notam, og dere driver og bygger sånne elektroniske ting og sånn…

DFVMK2017poster

Bare å komme!!!

 

EI: Jeg har bygd noen av tingene selv med byggesett og sånn, og Øyvind har bygd hele riggen sin selv, så den har jo en slags råhet i seg i kraft av det da!

ØY: Jaja.

HÅ: (til ØY) Ble du flau?

ØY: Nei, jeg er fornøyd jeg.

HÅ: Men du (til EI) har jo et soloprosjekt som heter Stiv Heks, der det virker som du prøver å lage en slags levende maskin. Når vi har snakket om det så sa du kanskje at du satt igang ett eller annet som du ikke visste…du visste ikke hva som kom til å skje etter at du hadde satt det igang da.

 

EI: Ja. Tror ihvertfall det er det jeg liker med improvisasjon da, at det hadde ikke vært så mye vits i å gjøre det hvis man visste akkurat hva som skulle skje. Med Samvær Under Tilsün kan det være ganske ujevnt, at man er inne i noe som kanskje ikke fungerer så veldig bra, ting virker litt løsrevne, lyder for eksempel, men plutselig…

 

Ungdommen: hhhaaaaaAAAAAAAAAA!

 

EI: …så kommer man inn i noe. Siden man spiller sammen så vet du på en måte aldri 100% hva som…

ØY: …skjer på den andre sida der…man prøver å følge hverandre på en eller annen måte.

EI: Og at noen ganger så klikker det, alt klikker isammen, og da funker det dritbra, også er man i det sporet en stund, og utforsker det, også går du videre til noe annet. At det er veldig live da.

ØY: Det er en veldig aktiv prosess hele veien, med det å lage instrumentene på forskjellige måter, og skape den lyden man vil ha da. Sette sammen alle mulige ting.

HÅ: Hvordan lager man et instrument? Si det så komplisert du klarer.

ØY: Jeg bruker elektronikk, da…integrerte kretser og chiper, og…

EI: Logikk-chiper, er det det?

ØY: Ja, logikk-chiper, de skulle egentlig vært brukt til noe helt annet.

HÅ: Jeg tør ikke begynne å spørre.

ØY: Men de lager i hvert fall lydbølger når de  kobles tilbake i seg selv, det er en chip som heter 4093, som jeg er helt besatt av, som jeg bruker hele tiden.

HÅ: (prøver) En chip, er det som et kort på en måte, med strøm…noe strøm…og greier (gir opp).

ØY: Ja, du sender strøm inn også…

EI: En sånn liten svart boks med sånn…

ØY: En liten larve!

HÅ: Som du har lagd, eller som får…

EI: Øøhh, som sånne…metallbein.

HÅ: (fniser)

ØY: Også kobler man på alt mulig rundt de da.

HÅ: Okei, ja.

ØY: Og…bytter ut forskjellige deler, og gjør så det kan styres med lys, kanskje det kan styres med å skru på en knapp.

HÅ: Jo for du har jo vist meg, du har bygd en slags mus, som en sånn tung sånn mus med en kule på…

ØY: Ja med den der bronsekula på, som en sånn liten lysende pyramide, som man kan drive og trekke den der muselignende saken rundt på, da, en sånn kontrollflate.

EgyptiskMusematte

Øyvind – muligens et geni?

 

HÅ: For meg, som er legmann, så kan jeg tenke når jeg ser den musa, for eksempel, at du er et geni, eller, jeg kan ikke forstå at det går an å gjøre det. Jeg får også dårlig selvtillit, for jeg skjønner ikke en dritt av det.

ØY: Håhå.

HÅ: Første gang jeg møtte deg, Øyvind, det var jo på mekkeklubben når vi skulle mekke et sånt lite juletre. Og da virka det jo som du hadde veldig peiling på sånne strømting. Og det er fordi faren din jobba i Televerket. Hahahahahaha!

ØY: Boom. Ja.

HÅ: Det er ikke noe spørsmål der. Bare en historie.

ØY: (en slags livstrøtt latter på utpust)

HÅ: Har du holdt på med sånne ting hele livet?

 

(Fremdeles full stopp i bordtennisen)

 

Kretskort fra 1993

Øyvinds første elektroniske kunstverk fra 1993. «100% form 0% funksjon» sier Øyvind.

 

ØY: Mjaaae…ikke i en så komplisert grad som nå. Men det å koble ting sammen og pelle ting fra hverandre har jeg styra fælt med egentlig. Har hatt en eller annen idé rundt elektronikk og hvordan det funker litt før jeg egentlig skjønte hvordan det funka.

HÅ: Så du har egentlig bare et sånt elektronikk-hode?

ØY: Ja, kanskje det. Mange år siden hadde jeg en eller annen idé om å lage en effektboks hvor du kunne bytte ut alle delene og koble sammen elektronikk og så kunne du lage din egen lyd, da. Jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg hadde bare en tanke rundt hvordan det her skulle være.

HÅ: Men jeg kan jo også få idéer. Men jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal gjøre det. Øhm…mere bordtennis?

 

(EI legger ut på et utydelig resonnement om sin egen musikkproduksjon som en personlig prosessering av opphopede gjenstander og minner)

 

EI: …så både hvordan ting er lagd, og hvordan…det materielle er viktig. Eller det er interessant, da.

HÅ: Det materielle…

EI: Jeg er ihvertfall opptatt av ting, da. Ting som plastikk, eller…katter, eller…hahaha

HÅ: Jeg tror jeg henger med.

EI: Sånn som i Samvær Under Tilsün så er det jo…der blir mesteparten av lyden lagd i synthen, og synthen i seg selv er jo en koffert, og den har noen fine knapper og litt sånn, men synthen til Øyvind er jo mye mer interessant sånn rent visuelt, den ser jo helt rå ut, og den ligner ikke på noe annet.

4093megasynth

Øyvinds 4093 megasynth.

 

ØY: Den er jo blitt ganske sjprengt. Man bygger seg på en måte inn i et hjørne, da. Men den har sin egen logikk som man hele tiden må følge, så det er ikke bare å kjøpe…eller jeg kan putte på effektbokser og sånne ting, men man kan liksom ikke endre den grunnleggende funksjonen, da. Alt liksom blir ett ledd videre av bygging og bygging og bygging, da. På et litt sånt kontra-intuitivt grunnlag. Den er jo ikke rasjonell. Den er på en måte ikke laget på den smarteste måten, men den er laget på en måte som funker. Det er en form for mani i å arbeide med utbygging av synthen.

HÅ: Er det sånn at du prøver å lage en ting som er et slags makkverk, et fungerende makkverk, på et vis? Som du bare kan…som en slags maskin ute av kontroll?

ØY: Nei, lydene kan jo være litt sånn ute av kontroll. De har et element av noe uvisst, men det er jo en ganske kontrollert prosess, egentlig. Du bestemmer ganske aktivt hvordan det skal funke når du spiller, da. Også er det liksom å drive og koble opp ledninger og…det er veldig manuelt arbeid, egentlig. Det er ikke noen mønstre som er lagra noe sted eller, alt må byttes om fysisk.

HÅ: Ja, det skjønner jeg (LØGN!). Men er det et mål at det skal være improvisert, eller kan dere komme fram til noe dere syns er helt fantastisk…kommer dere til å lage en låt av det?

EI, ØY, og HÅ: Hahahaha

ØY: Neeei…

EI: Øøhh…

ØY: Nei, vi har liksom ikke noe sted å lagre det.

EI: Nei det er ikke noen annen måte enn å bare fryse oppsettet da, og ikke røre knappene mer. Og sette det på igjen. Men det er noe med det der at ting gir mening fordi man har blitt knadd så lenge i det. Når man har stått der og jamma i ganske mange timer egentlig, da er man inne i en sone, men hvis man bare hadde hoppa rett inn tre timer inn i det opptaket, så er det ikke sikkert at det hadde gitt mening for en som ikke hadde vært med på heleee…hele strekket, da.

 

Ungdommen: HA-HA-HA-HA

 

HÅ: Hehe…bra. Hva er det dere ser etter når dere står og jammer? Er det liksom en groove, eller er det en type lyd, eller? Det er vel noe dere sikter mot?

EI: Det er vel mest groove, er det ikke det?

ØY: Jo, det er jooo….

EI: Vi pleier ikke snakke så mye når vi jammer, egentlig. Da er det bare å…

Instagram Photo

 

ØY: Nei, man setter igang, og såå…

EI: Og når det går bra så er man…glad, liksom.

HÅ: Så dere er enige på en måte om når det funker, da?

ØY: Ja, det virker sånn.

EI: Mm-mm.

HÅ: Men er det en ting som det går an å si, akkurat hva det er? «Den lyden der, den piper så fint og passer med den shmellete lyden…», eller…det blir litt fjåsete, men jeg lurer på det.

EI: Hvertfall det der «vraltesamba»-begrepet, som egentlig har vært litt fra Stiv Heks, det er når det går litt over i…

ØY: Hehhehehee…når det blir bare FOR vilt, da, det går liksom helt i oppløsning. Du kan liksom ikke locke deg inn på noe som…det er kanskje litt sånn rept…på en måte å få til en fin repetisjon, kan man kalle det «fin», jeg vet ikke helt.

HÅ: En fin loop, eller?

EI: Nei, men noe som kanskje er LITT komisk, eller litt sånn hva skal jeg si…det er jo ikke minimal techno vi lager. Sånn intuitivt da. Det er jo ikke sånn én basstromme i ti minutter med en liten sånn, én svevende lyd oppå. Man kaster fort ganske mye…

ØY: Det er maksimalistisk…og materialistisk.

HÅ: Hva var det siste?

ØY: Materialister på en måte da. Eller at det er…

EI: Ja for både i forhold til instrumentene og soundsystemet, da, eller temaparken, som også er enorme mengder med materialer.

ØY: Jaja.

EI: Masse å bære.

Samvær Under Tilsün Sound System

Muligheter for bæring.

 

HÅ: Men det var en Samvær Under Tilsün-konsert?

EI: Ja, det VAR det. På en måte på vårt anlegg. Eller på soundsystemet da.

ØY: Ja det ble jo vårt nye soundsystem. Har bare spilt på det én gang, men vi skal vel gjøre det igjen.

EI: Jeg tror at selv om vi sier det er techno så er det ofte ikke 140…160 bpm…eller sjelden da. Det er ofte mer…80. Jeg vet ikke.

HÅ: Hip hop-bpm.

EI: Hvertfall de tunge slagene. Jeg liker ofte det her seige…

ØY: Det går litt…treigt.

EI: Sånn som flyten går da, på bordet, så er det jo Øyvind som er til venstre og styrer tempoet. Og så sender han tempoet til meg…

 

Ungdommen: Slutt da mann!! (ikke til oss, forhåpentligvis og sannsynligvis)

 

EI:…og utifra det tempoet så genererer jeg masse relaterte tempo, divisjoner eller multiplikasjoner av det tempoet, som jeg så bruker.

 

Ungdommen: AAAAAAAAAAAAAAAAAA!!!

 

EI: Men det er han som styrer tempoet.

HÅ: Ok, ja. Og DU (peker på ØY) er hip hop-fan! Hahaha.

ØY: Ja, for jeg begynner ofte med en bass eller melodilinje, også har du mye perkusjon og melodier og forskjelige ting, som du kan både doble og triple og, og litt sånne sjnedige avtaktarter og, blir det fort da.

HÅ: Har dere en tanke om hvordan folk oppfatter det? Vil dere at folk skal synes at det er fint?

EI: Hvis vi…når vi har troen, så har vi jo troa på det. Når vi spilte første gangen så hadde vi jo ikke troa på det, og når du ikke har troa på det og føler bare at du står og driter deg ut…men for eksempel når vi spilte på Revolver, da hadde vi en veldig lang, insisterende konsert hvor vi sa «dette er det vi gjør, take it or leave it», på en måte, og så gikk mange i starten, og så var det mange som ble igjen, som catcha det, og de stod liksom og dansa og, og da hadde vi veldig troa på det selv. Og da kan du på en måte takle alt, dette er det vi gjør…ja…det er ikke noen sånn…du prøver ikke å tilfredsstille noen. Eller det er jo ganske tilfredsstillende musikk, da. Rytmer, liksom, det er jo ikke så…

 

Instagram Photo

 

ØY: Det er ganske klart og definert, da. Selv om det er improvisert og sånn så har det jo et mønster og en tidsramme og sånn…

EI: Og folk kan finne trygghet i ei basstromme, eller en snare…en sånn skarptromme, en bass på eneren og en skarptromme på treeren ganske ofte, da.

ØY: Det kan nesten være sånn comic relief på en måte og, da, du står der og sånn «dette var egentlig veldig heftig, da», og så BOM så kommer den herre bassen inn. Det glir litt frem og tilbake mellom…

HÅ: Hva var det som var comic relief?

ØY: Ja sånn «den rytmen her, den kjenner jeg».

EI: Ofte litt sånn stampende kan det også være.

HÅ: Gampete?

EI: Naaah, da er du litt mer på den der vraltesambaen, hvor du har en sånn gammel hest på tre bein som drar en eller annen sånn falleferdig vogn bortover en vei. Litt sånn animert 20-talls Mikke Mus-animasjon. Hehe. Men det er jo fortsatt tempo synkronisert i stor grad da. Med en gang du har en groove så er jo det ganske tilgivelig, man kan slenge ting oppå det.

HÅ: Man kommer kanskje unna mye med fire flate i bånn.

EI: Ja. Men så gjelder det jo liksom da…hvis man har kjørt på noe lenge så må man slenge inn noe…

ØY: Går opp i sju, går opp i elleve, eller ti da kan man godt si. Andre taktarter.

EI: Jobber mye med sånn probabilitetssequencing, så det er på en måte en prosentsjanse for at et trommeslag skal slå, og da vil du på en måte bare kunne gå vekk fra pulten, også vil den på en måte kunne spille seg selv i stor grad da.

HÅ: Mere bordtennis?

ØY: Ja vi speller litt til da!

HÅ: Vil du se den slappe skruen min?

ØY: Ja, gjerne. Haha. Slapp og fin!

HÅ: (til ØY) Hvis du kan intervjueeee…litt da.

ØY: Ja være lederen av intervjuet her.

HÅ: Skal vi bare spille om serven, da?

EI: Nei, du vant serven.

HÅ: Okei, ja.

 

 

 

PINGGG!!! PONG!!! PINGPONG! PONG! PONG!!

 

DAOOONG!! PING! PONG! PONG!PING!PING!

 

POOOONG!!!PINGPONG! PONG! PONG!

 

PINGPONG! PONG! PONG!

 

PONG! PONG!PINGGiNG!

 

PONG!

 

PING!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

PING!!

 

 

ØY: Vi har jo spilt på litt sånne eksotiske plasser også.

HÅ: Hvor da?

ØY: Vi hadde konsert i mausoleet til Emanuel Vigeland.

Instagram Photo

 

HÅ: Hadde dere det?

ØY: Det var på lansering av Kunstforum. Og så var det den der balustraden på Deichmanske, med…

HÅ: Balustraden?

ØY: Ja, et sted hvor man kan sitte og lese aviser og sånn.

 

Instagram Photo

 

HÅ: Ja det var oppe…på den…

ØY: Mesaninen.

HÅ: Balustrade.

ØY: Vi ble fortalt at det var første gang siden Hellbillies spilte der i firognitti. Dem hadde konnsert der. Det var noen vi snakka med som sa at det var feil, da.

EI: Ja.

ØY: Jeg husker ikke hvem det var, men stryk det med at det var feil, bare skriv at det var første gang siden firognitti.

HÅ: Okei, ja hahaha.

EI: De på musikkbloggen har sikkert full koll på hvem som har spilt der.

ØY: Ja, og Skur 53…

HÅ: Ja, det var den kvelden jeg skulle se, men jeg hadde for mye angst. Måtte gå. Hahahaha…

EI og ØY: Hahahaha

HÅ: Fikk ikke sett det.

ØY: Det var en veldig bra kveld, for det var første gang vi spilte etter den fatale hagefesten.

EI: Det var kanskje det. Men da måtte vi mer eller mindre drive butikken selv. Vi måtte sette opp konserten og få lyd i anlegget og sånn. Så da følte vi vel at det ikke var så mye press…

ØY: Da var det bare å gjøre masse greier, også…er det okei nååå…må vi bare gjøre så vi kan spille. Da hadde jeg bytta ut det der mikroskopiske patchepanelet mitt med pølsefingersikre kabler, så det hjalp også veldig.

EI: Da stod vi og spilte MOT anlegget…

HÅ: Hva mener du «mot anlegget»?

EI: Nei, anlegget var i andre enden av salen, og så var publikum i midten, og så var vi.

ØY: Ja de står liksom i kryssilden mellom oss og anlegget. Ja det var liksom mer «vår form» på en måte. Kontra det å stå og være midt i brennpunktet i en stue. Hvor folk ser på. For det er liksom ikke så mye å se på heller.

HÅ: For dere har ikke noe sceneshow?

EI: Mmmm…jo! Det har vi jo!

ØY: Har vi det?

EI: Vi har jo videoshow!

ØY: Ja, stemmer det! Det har vi ordna oss. Jækli kult videoshow.

 

Instagram Photo

 

EI: Det har vi faktisk ikke fått fram så mye….

ØY: Nei, det var bare én gang det. På Winter Solstice.

HÅ: Jeg har ikke sett det videoshowet.

ØY: Nei, det ble veldig kult!

EI: Det er et synkronisert videoshow med stillbilder og litt video…

ØY: Ja veldig fint kuraterte stillbilder fra internett.

HÅ: Hvem har kuratert det her?

EI: Jeg gjorde det på jobb. I pausene på jobb, på Google bildesøk og funnet…det er litt vanskelig å finne ut hva det er, men det er sånne bilder som det er noe med da.

ØY: Jeg holdt på å si at de ikke har et narrativ, men det har de jo av og til.

EI: De har noe som er usikkert, eller underlig, eller noe som ikke er så tydelig, da. Vi kan jo se på de bildene etterpå. Det er jo et slags kryssklippende palass.

 

Instagram Photo

 

ØY: Blanding av VJ-opplegg og Powerpoint.

EI: Det er jo overveldende med alt som fins, alt som er lagd i verden.

HÅ: Du vil ha med alt sammen?

EI: Nei, men når man først begynner på det der Google bildesøk, som er et helt sinnssykt verktøy, så kommer man inn i sånne rare avkroker, da. Jeg bruker bare å knaste på tastaturet da, og sørge for å få med noen vokaler, for da blir det ofte et ord på ett eller annet språk.

HÅ: Åh det er morsomt.

EI: Og ta på høy kvalitet, for da får du ikke sånne bilder som er optimalisert for en eller annen kommersiell hjemmeside, men du får noe som noen har lasta opp til sin private blogg som har tre lesere…

HÅ: Skal vi ta en til fem eller? (bordtennismatch til fem poeng!)

EI: Yess! Ja.

HÅ: Og så kan vi gå et sted eller noe? Vi blir sikkert hevet ut snart, jeg vet ikke hvor mye klokka er.

ØY: Jeg må spille en gang til, jeg spilte veldig dårlig jeg, føler jeg.

HÅ: Kan ikke du spille litt nå da?

EI: Nå spiller vi en gang, og du holder stillinga (til ØY).

 

(Forrige match ble aldri ferdigspilt, og det er intervjueren mot Einar)

 

 

PINGGG!PONG!PING!PINGPONG!!

 

 

 

PING!

 

 

POOoOoONG!!!!

 

HÅ: HAH!!

ØY: Håhåhå!! Åhåhåhåhå…en sånn gamer-Håkon som kommer fram her igjen. Dette er et sånt hemmelig talent. Det der Tony Hawk og Mario Kart…

EI: 3-0.

HÅ: Ja det er liksom det da, som jeg er god på, Tony Hawk, Mario Kart, bordtennis. Det var en kompis av meg på videregående som sa at jeg var veldig god på triks. Det er litt trist.

ØY: Neih!

HÅ: Men jeg tror jeg er god på triks…hehehe.

ØY: Fortell en vits da.

HÅ: Jeg har tre vitser, men de er ikke morsomme, noen av dem. Eller, den ene er morsom.

EI: 6-0!

HÅ: Hahaha…

EI: NEI!!!

HÅ: Gjør seg bra i intervjuet, det her.

ØY: Hahahaha

HÅ: Hahahahaha

EI: HØØØØØSSsss!!!

ØY: Håhåhåhåhåhå! Samvær Under Tilsün!!

HÅ: 7-1 da…

ØY: BOOM!!!

HÅ: Men er det Samvær Under Tilsün mot intervjueren?

ØY: Yesssa!!

HÅ: Okei. Er det min serve?

EI: Ja. 7-1.

PingPong

Samvær Under Tilsün spiller ping pong med ei pølse.

 

PINGGGG!!!

///

DAOONG!!!!

 

ØY: HÅHHH!!! HÅHÅHÅHÅ!!!

 

DAOOONG!

 

PINGGGG!!

 

;;;;;;;::::::::::………………………………………………………….

POP!!!

 

PONG!!!

///

PING!!!!

 

!PIPPONGG!!!!

 

ØY: Der var den slappe skruen og…

EI: HØSSSSSS!!!!!!!!!!

HÅ: Den slappe skruen det er den der, tror jeg. Funker kanskje ikke så bra når det er steinbord.

EI: Hva var det nå?

HÅ: 8-1 ellerno…eller 9-1…

EI: Nei jeg har hvertfall to poeng…

HÅ: Ja da er det 8-2.

EI: Ja da er det din serve.

 

PINSG!!!

 

POP!!

 

….POP!!PONGG!!!

 

PIP!!!

PPPPPPPPPPPPPPPP

PONGGG!!!!!

 

PING!

 

PING!!

 

EI: Så du han prøvde seg!?

ØY: Hehehehmm…

 

PONGGGGG!!

 

PONGGGG!!!

 

PONGGGG!!!

 

ØY: Det er veldig fin intervjuplass, det er frisk duft av helgens urin fra den benken bak meg.

HÅ: Urin og sur hasjlukt

EI: HAH!!!

ØY: Her koser man seg.

EI: 9-4.

HÅ: Ja…

HÅ: Ja det er som en stall for mennesker.

ØY: Mm-mm.

HÅ: 9-5. Det er min da.

 

PINGG!!

 

>SJMING!!

PONG!!!

,,,,,,,,

 

ØY: Åååh…

HÅ: 10-5 og matchball.

 

<<<<<<<<<<<<

POFF!

PING!!

SJMÆKKK!!!!!!!!!

,,,,<<<<<<<<<<<

EI: NEI!!!!

ØY: ÅHÅHÅHÅHÅHÅ!!!

HÅ: Så da var det gjort.

ØY: Den var god den siste der.

HÅ: Høhøhøhø.

ØY: Da er det jeg som skal spille mot deg.

HÅ: Jeg savner intervjuer-rollen.

ØY: Ja den er det slutt på nå.

EI: Jeg skal bare skifte sokker…

Sokker

Sokkene til Einar Goksøyr Åsen.

 

ØY: Sokker, ja? Det er…proft!

HÅ: Det er gøy.

ØY: Nå ble jeg litt nervøs her. Vi skal spille om serven, tre over, også…

ØY: En….to…tre.

HÅ: Du er sånn skrukonge, da.

 

PIFF-PINGG!!!

0

 

KRÆCC!!!

+

BRAKK!!!

 

ØY: NEEEIII!!!

HÅ: Oj her luktet det veldig rart.

EI: Lukta bra av piss her på benken.

HÅ: 2-0!! (lener seg inn mot diktafonen og sier igjen:) 2-0!

ØY: Du driver og snuser på opptakeren? Puster og peser og kommer med sånne…

HÅ: Hemmelige meldinger!

ØY: Hva sa du da, jeg hørte ikke.

EI: Han sa bare scoren.

ØY: Jeg har blitt så sjtiv i lemmene…

 

POP! POPPONGG!!

PING!PING!!PINGGG!!!!PINGG!PONGG!PONG!!

 

PIP! DANGG! PONF!!

 

HÅ: Jeg vet ikke hva det er nå, jeg. 7-0? Ja, okei. Jeg tror intervjuet skal hete «Håkon Eriksen knuser Samvær Under Tilsün…i bordtennis».

 

 

KRÅCC!!

 

 

BLÆOO!!

¤¤¤

 

DÅÅÅNGG!!!

 

»»»

 

HÅ: Er det ikke din serve nå? Det er 8-0.

ØY: Hvorfor er jeg så dårlig?

HÅ: Hahaha. Jeg kan jo komme på noen unnskyldninger….for deg….

 

 

PIPPIP!! FLIFF!! POKK!!

 

SJWONGG!!!

 

DÅÅÅONGGG!!!!

 

 

ØY: Faen, ass.

HÅ: Blir du sinna?

ØY: Nei jeg blir litt sånn frustrert! ÅÅHH!!

HÅ: 9-1. Tror jeg…

 

77,,,&&

PING!!

PONGG!!

Ping!

BURR!!!!!

…..

 

HÅ: Men jeg hadde litt lyst å snakke om det…9-2…hehehehe….jeg hadde litt lyst å snakke om det elektroniske korpset og…elektriske…

EI: Det Elektriske Korps.

HÅ: Lei meg for at jeg aldri har fått sett det.

ØY: Ja!

HÅ: Hva er det nå? 10-2 eller noe.

ØY: Ja. Matchball da.

 

 

PIIIING!!! POMM!!! SJNIKK!!

 

 

HÅ: SMOOTH!!

ØY: Jeg blir så irritisert…vi må spille litt til.

HÅ: Okei. Kan ikke du spille mot Einar, da?

ØY: Jo!

PingPongPalass

Ble ikke dette bildet også brukt lengre oppe i saken? Det får vi aldri vite sikkert.

 

HÅ: Kanskje jeg kan ta bilde når dere spiller bordtennis i mørket? Hvis dere går helt inntil bordet, så ser jeg dere nå. Oj det ser kjempebra ut for de ser ut som et sånt palass i bakgrunnen. (Er det sånn et palass ser ut, ja! Jøss.)

EI: Jo det passer vel bra med det der restaurant-bildet.

HÅ: Kjempefint, det. «Hold kamera i ro», står det.

EI: (nynner) Sultans of Swing….

HÅ: Ikkje fårtell meg kah eg ska gjørr! Hehehehe

EI: Okei, vi spiller om serven!

 

 

PIIIING!!! POMM!!! SJNIKK!!

 

!

SJNAKK!

µµµ

KLOFF!!

 

 

ØY: Åh lø!

 

 

PIFF!!

 

 

ØY: Haha. Den gikk rett i urinkroken!

HÅ: Rett i urinkroken…

 

PLONGG!!!!

 

 

EI: Var det en serve, eller er det det man kaller å kaste ballen? Hva sier….?

ØY: Er ikke det lov det?

HÅ: Jeg fulgte ikke med.

EI: Hvis man gjør sånn her….

HÅ: Jo, det er vel ikke lov. Egentlig så skal man hive ballen opp før du slår. Hive den litt opp i lufta før du slår. Sånn ja.

EI: DET har vi aldri…

HÅ: Hva? Jammen ellers er det så mange ting du kan gjøre som ikke er lov. Hive den inn i racketen. Få superskru og sånn. Det brukte jeg å gjøre. Ble trist når jeg ikke kunne det mer. For du kunne stå med ballen i ene hånda og racketen i andre, også kunne du liksom hiiive den inni (svisjer med diktafon og lager tidenes svisjelyd!), så du får sånn DRR-R-R-R super….

EI: 4-4.

HÅ: Hahahahaha…

 

DÅOOONG!!!!

 

EI: Sånn, liksom?! Hahahaha! Okei, da er det 5-4 til deg.

 

 

PING!

PING!

PING!

ping!

PING!

PING!

ping!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PING!

PONGG!

 

ØY: Håhå. 10-10? The number of the prieeeest…

HÅ: Hahah, the number of the priest, ja!

 

(Øyvind vinner 12-10)

 

HÅ: Ble det splid i Samvær Under Tilsün?

EI: Nei går fint det. Var ganske close da.

ØY: Ja det var det. Var veldig jevnt. Spille mot deg da, Håkon?

EI: Har de pissa PÅ bordet, liksom?

HÅ: Hehhehheh…du MÅ pisse på alt! Det er sånn regelen er.

 

( begynner å rabulere om at han liker hip hop og antyder at SUT har et «lemfeldig forhold til musikk»)

 

EI: Jeg føler på en måte at det er en ekstrovert musikk vi driver med.

ØY: Jeg tenker at vi vil være generøse. Utgangspunktet er at vi vil dele, da. Lage en fin opplevelse for publikum.

 

( rabulerer om en gang han møtte en fyr som heter Ruben og kjefta på han fordi han ikke likte Skrillex, som en del av hans vanlig rutine med å være opprørt fordi folk ikke kan like BÅDE Karlheinz Stockhausen OG Skrillex)

 

EI: Jeg har en følelse av at folk ikke er så veldig sånn lenger, fordi det fins så mye musikk. Sånn at hvis det er noe du ikke kicker på, så hører du ikke på det. Men man trenger ikke hate det for det. Jeg hører ikke sånn kjempemye på musikk, men når jeg vil høre på musikk så hører jeg jo gjerne på noe som…jeg liker, da. Hehe. Jeg hører ikke så mye på…populær…jeg hører ikke så mye på Kygo. Det er ikke sånn at jeg hater det, men når jeg hører det så syns jeg det er veldig uinteressant, da. Men jeg ble faktisk sjokkert når jeg hørte den der Despacito-sangen. Jeg sa jo det til deg (), at jeg hadde sett en nyhetssak om at denne sangen hadde blitt streama 4 milliarder ganger, eller noe sånt.

HÅ: Men likte du den Gangnam Style, da?

EI: Ja, den syns jeg var kul. Men den var veldig knytta opp mot dans, da. En kul dans kan jo kuppe, eller det er alltid rått, da.

 

( er på krigsstien igjen, og raller ivei om hvor sint han blir på folk som liker Giacinto Scelsi, og at de burde høre på ZZ Top. Saklig.)

 

HÅ: Hvis det er sånne purist-folk så får jeg SÅ lyst til å snakke om ZZ Top, eller får lyst til å si noe som er harry.

ØY og EI: Jaah…

HÅ: Jeg vet ikke hvorfor. Vi kan vel late som det er livets mysterium. Men jeg er trassig, da. Er dere trassige? Det kan jo være et spørsmål.

EI: Jeg ble ganske hissig med Det Elektriske Korps. Når han der….

ØY: Deba…det var ikke trassig, det var en helt naturlig reaksjon.

EI: Vi skulle ha med  Det Elektriske Korps til Barnivalen i Lillestrøm…en sånn kunst og kultur….

HÅ: Kan ikke du forklare hva Det Elektriske Korps er?

 

DEK

Noen av instrumentene til Det Elektriske Korps. Et menneske også.

 

ØY: Vi skulle vel egentlig lage Det Elektriske Korps, også begynte vi å lage musikk.

HÅ: Det var det som var begynnelsen?

ØY: Ja det var One Night Only i 2015.

HÅ: Åja det var den tromma? Med Ice Cube? Ice Cube-sample?

ØY: Hadde laget en trommeskulptur, som var en diger skarptromme med høyttalermembran istedenfor trommeskinn, med mye farger og en stropp til å kunne bære den. Og da snakka vi litt om det etterpå. Og da sa du, Einar, at vi burde lage et korps, eller lage flere av dem eller noe. Du sådde kimen der da.

Legal Tender

Tenk deg Ice Cubes sonore røst fosse ut av denne tromma, fam!

 

EI: Ja noe sånn. Så jobba vi vel egentlig bare videre på det. Idéen var å lage et korps hvor alle instrumentene var elektriske, og lette og intuitive å bruke, sånn at hvem som helst potensielt kan joine inn i korpset, bare med en kort forklaring.

HÅ: Men det er ikke trompeter og…?

EI: Det er et trommekorps, men vi har modellert høyttalerne med tanke på hvordan korpsinstrumenter ser ut. Vi har en skarptromme, vi har en basstromme, vi har et tubalignende rør…og alt strapper man på seg. Det er en kontrollboks, som styrer rytmen, også kobler man den til en høyttaler, som kan ha ulik form. Vi har lagd masse forskjellige typer. Lette og tunge alt ettersom hva man har krefter til å bære på. Alt er batteridrevet, og hvert medlem i korpset utgjør en stemme med sitt eget rytmemønster som er synkronisert på tempo med alle de andre i korpset.

elkorps

Flere instrumentos.

 

HÅ: Av en person?

EI: Ja.

ØY: Tamburmajoren.

 

tamburmajor

Denna er til tamburmajoren, korpsets ubestridte konge!

 

HÅ: Det er vilt.

ØY: Tamburmajoren går helt først med en…

HÅ: Fane?!

ØY: Nei, han har en slags stav med en kuppel på, ofte. Som de løfter hvis de skal stoppe eller noe sånn, da. Ikke akkurat en dirigent, men…de driver og vifter med staven sånn «taff taff», og indikerer når de skal starte og stoppe og sånn.

HÅ: Men dere har ikke noter i Det Elektriske Korps?

ØY: Næææi.

EI: Nei, det…

ØY: Alt blir jo liksom generert i sanntid på disse trommemaskinene, da. Det er jo måten trommemønstrene bygges opp på som gjør at det trer sammen i en høyere musikalsk enhet, da. Øhh…euklidsk distribusjon.

HÅ: EUKLIDSK DISTRIBUSJON?!!!

ØY: Yess! Som går ut på å fordele slagene så jevnt som mulig innenfor antall takter, da. Så hadde vi jo de synthmodulene dine da.

EI: Ja, og for å forklare de prinsippene så jamma vi litt, og testa litt, og det var egentlig sånn Samvær Under Tilsün starta, da.

ØY: Og da begynte den husfesten hos Harald å nærme seg også. Skal vi gjøre noe, skal jeg gjøre noe? Hmm. Tenkte på litt forskjellige ting, og så tenkte jeg å spille på et sånt sag-instrument jeg hadde bygd…

HÅ: Ja! Det har jeg sett, det er kjempemorsomt. Det står jo på atelieret ditt, og jeg bruker å spille på det hver gang jeg er der.

Perdixofon

Sag-instrument.

 

ØY: Litt kjedelig å høre på, da. Man får bare sånne lange sånne «whuuuuuung» «whoom»…

HÅ: Hahaha, jeg syns jo…ja kanskje i lengden jeg vet ikke.

EI: Jo hvertfall i korpset så er det sånn at hver person får på seg et grensesnitt som er…

HÅ: «Får på seg et grensesnitt»?

EI: Ja eller det er et system for å spille på, da.

ØY: Trommemaskiner…

EI: Trommemaskiner, egentlig.

ØY: Det er jo noe mer enn det også, men det er jo…

EI: Det er også på en måte uniform, også. For det ser ut som det ser ut, med sånne sterke farger og. Det blir en veldig tydelig gjeng, da. Når det er mange som har dem på seg. Også er det på en måte et anti-fascistisk korps også. Vi skule prøve å lage et motsvar til en sånn militaristisk marsj. At det blir mer polyrytmikk, og at man jobber med…alle har en frihet innenfor et gitt…forsåvidt et regime, men det er ganske åpent.

ØY: Intensjonen er jo at man skal kunne valse rundt og høre på lyden i forskjellige miljøer da. Et hull i bakken eller man går inn i en tunnel…

HÅ: Men fins det videoer? Det finnes opptak av Det Elektriske Korps?

EI: Ja. Ja, så man kan både jobbe med formasjon, være tett sammen eller langt ifra hverandre, det er skalerbart, jo flere som er med, jo mer kompleks blir rytmikken, og det er tilgivelig opplegg, fordi etterhvert vil alt fungere, for det er så mange rytmer som vralter og går, da.

Oppsal Gatefest

Einar underviser aspirerende aspirant på Oppsal gatefest.

 

HÅ: Men hvorfor var det du ble så sint i Lillestrøm?

EI: Vi skulle ta med korpset til Lillestrøm, i regi av Akershus kunstsenter, vi skulle være på utsida av kunstsenteret, en solfylt dag. De har et sånt lite torg foran huset, som er på den ene sida av torget, og en italiensk restaurant med uteservering er på andre sida…hehehehe

HÅ: Hahaha…det aner meg…

EI: Du aner kanskje hvor dette bærer hen, da. Men de på kunstsenteret de hadde snakka med restauranten, og de var forberedt på at det kom til å bli litt lyd, og…så vi rigga igang utpå torget der, og begynte så smått å sette igang og spille litt og sånn. Og da kom det en gammel kar fra den uteserveringa og begynte å kjefte og smelle på oss.

ØY: Først hadde vel broren til han karen kommet ut. Han virka bare som en sånn halvdrita fyr, egentlig. «DET HER ER DØH JO INGEN SOM VIL HØRE PÅ!!». Dette er det ingen som liker eller, bare helt sånn, men han bare snudde i en sånn liten piruett og forsvant. Og vi bare «hva skjer?», men okei…så vi fortsatte å spille.

EI: Og så kom han andre karen som var broren eller noe sånt, og «JEG GIR FAEN I HVA DERE DRIVER MED!», og «HOLD OPP MED DETTE HER!», og «VIS LITT RESPEKT!», og «VI KOMMER RETT FRA EN BEGRAVELSE!» og, de hadde liksom lagt gravølet sitt til uteserveringa til en italiensk restaurant rett ved en motorvei og flytoget og Det Elektriske Korps, og forventa at det skulle være lockdown i hele Lillestrøm sentrum. Noe som er totalt urimelig. Blir bare sjokkert over godt voksne folk som ikke kan oppføre seg. Da var det like før jeg holdt på å fly på ham til slutt, fordi han var så urimelig og så frekk. Men så ble det veldig usaklig etter hvert, for han trodde jeg var svensk, og begynte å prøve å mobbe meg litt for deeet, og, ja det ble i det hele tatt veldig rart. Men det satt veldig demper på stemninga, da. Så han dro tilbake til sin restaurant og spiste sin pizza i sorg.

HÅ: Hahahahahaha.

EI: Mens jeg stod ute på plassen og skulte på han da.

HÅ: Okei. Huff.

EI: Men folk er veldig sensitive for lyd, da, tydeligvis! Det skal ikke mye til…selv om vi stod der og smilte og var hyggelige og….

ØY: Ga medaljer til kidsa og…

Medaljeworkshop

Det Elektriske Korps har egne medaljer!

 

HÅ: Selv om det skal være en inkluderende musikk så virker det som folk kan bli provosert av det?

EI: Det er jo påtrengende.

ØY: Det er kanskje repetisjonen…

HÅ: Det er litt dumt at jeg ikke har hørt det…

EI: Da hadde vi base på ett sted, men ideelt sett så skal jo korpset bevege seg i byrommet, så da, om du ikke liker det så forsvinner det jo rundt hjørnet. Det blir ikke sånne lange strekk.

DEK Lillestrøm

Einar møter aspiranter i Lillestrøm.

 

ØY: Det var jo veldig kult da!

EI: Ja. Det var ikke støyete, det var en bass som gikk litt, kanskje. All uregelmessig lyd i gata, daaa….klikker det for folk.

HÅ: Hvis dere hadde dratt på turné med Samvær Under Tilsün og spilt i Surnadalen? Dere hadde fått bank?

ØY, EI og HÅ: HAHAHAHAA!!!!

HÅ: Eller Voss?

EI: Ja er det så ille? Ja det er kanskje det.

HÅ: Jeg vet ikke.

EI: Det er kanskje mer at folk hadde prøvd å danse swing til det. Det hadde jo…okei, det….

HÅ: Hva har skjedd?

EI: Nei, men det er vel et fenomen, at det blir dansa swing til hvilket som helst band som spiller på scenen.

HÅ: Er det sant?

EI: Marie så hvertfall at det var sånn på Ås, når hun var der.

EI: Hva var det igjen? Cloroform eller noe, og folk hadde likevel dansa swing….

HÅ: Det er jo litt fint igjen nesten. Å danse swing til Cloroform. Men er det bymusikk dere lager?

EI: Jeg tenker det er sånn primal musikk. Rytmer, det er jo bare grunnting, trenger ikke noen mestergrad for å…

ØY: Det er ikke noen store hemmeligheter…

EI: Veldig sånn åpen og transparent greie…

HÅ: Kanskje jeg bare har problemer med å forstå hva musikk skal gjøre…

EI: Det er jo ikke noe mer med det enn…det det er. Hvertfall med Samvær Under Tilsün er det jo…

ØY: Det er det som kommer ut av høyttalerne. Innenfor det eksperimentelle så er jo Samvær Under Tilsün ganske streit. Det er ikke sånn at du får noe mer utav det hvis du kan mye om den eksperimentelle musikkens historie…

EI: Men innenfor eksperimentell musikk har det vel vært litt uglesett med fire flate, har det ikke det? Når jeg går på impro-konserter her i Oslo så er det veldig mye gnikking og rasling og lite strukturerte strekk.

HÅ: Det er vel en sånn gammel kritikk av impro-miljøet som går på at impro er en stivna sjanger…det er jo litt morsomt. Hvertfall med jazz-impro så er det mye som høres likt ut. Jeg improviserer og improviserer, men kommer fram til et uttrykk som heter impro, og er litt hogd i stein.

EI: (om Samvær Under Tilsün) Men det er veldig lite problematisering, egentlig. Vi bare jammer på, og føler det sånn intuitivt om det funker eller om det ikke funker.

HÅ: Det er ikke noen sånn undertekst eller noe? Sånn som hadde de kassettbåndene som gikk i stykker? Han der LA-fyren…

EI: Basinski…

HÅ: William Basinski, ja…

ØY: Nei vi har ikke et sånt artist statement liggende rundt…

HÅ: Nei men det er vel kanskje også det verste jeg vet.

EI: Jøss! Var godt vi ikke hadde det, da.

HÅ: Jaaa….

EI: Hahahahahaha…

ØY: Vi har ikke noen artist statements, men vi har en artist-diett!

HÅ: Hva?

ØY: En diett!

HÅ: En fast Samvær Under Tilsün-diett?

ØY: Ja…lefser…og limesaft med kullsyret vann. Druer har vært en….forekomst.

Lefse

Fortell meg om din diett og jeg skal fortelle deg hvem du er!

 

HÅ: Men navnet, det er litt morsomt. Det første jeg tenkte på var barnevernet. Men det andre jeg tenkte på var at det var fordi dere var sammen, og så blir dere sett på av noen?

ØY: Ja, det er litt begge deler, da. Det er jo fra barnevernet, mora mi har jobba med lignende ting, så samvær under tilsyn har jeg hørt om. Det kommer jo av det, men også det å være ute på konsert eller noe, da er man liksom sammen men alle ser…på hverandre. Står man der og gnir seg i skjegget? Man har liksom en måte å være på da.

HÅ: Jeg tenkte at dere var sammen. Det var Samværet. Og Tilsünet kom fra publikum.

ØY: Det kan jo også godt være.

EI: Tenkte du mye på det når du var oppe på Økern? At det var en veldig dekonstruert, uklar konsert-setting? Lyden spilte, men bandet var liksom rundtom og drakk te fra samovaren, og snakka  med…niesa si?

HÅ: Kanskje jeg bare tenker veldig fast rundt en konsert-setting. Du skal stå der, og så skal du spille låter, og så skal man ha en klar slutt. At det er mere definert.

EI: Men jeg føler at når man blir en del av publikum så blir det en veldig frigjørende joviali…jovialitet, da. Man går ned og snakker litt med dem, mens rytmen gikk, og så gikk man bort og skrudde litt, og kom tilbake, og…man blir hvertfall ikke helt sånn avskjært da. Noen ganger så blir man jo det fordi det er sånn teknisk, man må konsentrere seg litt for å få det til å gå greit. Det å ha friheten til å faktisk kunne gå litt rundt er jo ganske…for det er jo veldig strengt hvis man skulle sagt sånn «ja nå spiller de ikke lengre», fordi at nå står de ikke der, pliktskyldig bak sine maskiner og ser ned. Null kontakt med publikum, liksom. Det skal de gjøre. Sånn er det.

HÅ: Du liker at det er mere jovvialt?

EI: Liker jo generelt snille folk bedre enn ufyselige typer.

HÅ: Forståelig det, si! Skal vi spille ferdig?

ØY: Ja!

 

PIIINGGGG!!!!!

 

PONGG!!!!

 

POP!!!

 

 

(ØY kaster jakka, kaster jakka)

 

 

ØY: Copycat!

HÅ: Hahahaha.

 

Ungdommen: (setter på trap-musikk)

 

(Ping pongen: ebber ut i preik)

 

HÅ: Jeg vet jo litt om hvilken type musikk Øyvind liker…(til ØY) du sa jo en gang til meg at du har ganske harry musikksmak. Jeg spilte noe hip hop for deg, og sa at «kanskje det blir litt for svett», liksom. Også sa du noe som «jeg liker kjempeharry musikk, jeg», eller noe da. Men jeg vet ikke så mye om hva Einar liker, eller hva du har blitt inspirert av eller hører på…

EI: Jeg liker hip hop i tempoet…

HÅ: Hip hop-tempoet?

 

EI: Ja det er sånn «start-stop». Det er det jo ganske mye av i Samvær Under Tilsün. Ikke sånn som i techno, som jeg ikke vet så veldig mye om, men det jeg har hørt er ganske minimalt, da. Det skjer ganske lite, og det er få brå…få brå stopp da. Men det har vi ganske mye av. Det hakker en del…vi kan skru veldig mye av, og bringe ting inn og ut og sånne typer ting. Jeg liker veldig godt en sånn der stop & go….som i hip hop når de kjører ut instrumentalen og fortsetter å rappe, også kommer beaten inn igjen. Sånne typer enkle virkemidler.

HÅ: Det er jo det gøyeste jeg vet.

EI: Når det gjelder rytmer så er det veldig mye det der, å ta bort ting og så punche det inn igjen.

HÅ: Drops, på en måte?

EI: Ja, jaa, det blir jo litt…litt drop over det. Ja. Det er jo litt sånne enkle triks, men siden formen er såpass upolert, så funker det på en interessant måte da. Jeg hører jo veldig lite av det i sånne andre…nei jeg vet ikke, det er egentlig ikke noe innenfor impro i Oslo som høres ut som det ligner så veldig på akkurat det vi gjør, kanskje?

HÅ: (Det sjmeller kjapt fra journalisten) Det er kult!

EI, ØY og HÅ: Hahahahahahah…

HÅ: Det er dritkult…nå må vi spille ping pong! Eller jeg må bare si én ting til før vi begynner å spille igjen…husker du stillinga? 7-5? Nei? Men ihvertfall…Einar, du har jo en ganske egenartet og klart definert estetisk sans. Hvor har du fått det fra?

EI: Jeg fikk veldig tidlig avsmak for rock, fordi jeg hadde to eldre brødre som spilte bass og gitar, i kjellerstua. Det fikk meg til å mislike veldig sterkt fuzz og distortion. Sånne rockegita…rockerier, da.

HÅ: Fordi du syns det var harry?

EI: Nei, det bare bråkte veldig mye. Skulle spille Ski or Die (gammelt dataspill) eller noe sånt, også skulle de spille gitar samtidig. Men det jeg liker veldig godt med elektronisk musikk er at ting ofte er klart definert, at hver lyd ofte har en egen….man kan liksom besjele hver lyd, visualisere liksom den hadde en tredimensjonal form, da.

 

HÅ: Det var det du snakket om istad? At det er en historie for hver lyd? Kattevrælet eller…

EI: Da er det mer sånn selvbiografisk. Ting som har skjedd i livet eller…men med en gang det er elektroniske lyder så kan man se det for seg som en tredimensjonal ting, da….

HÅ: Men det klarer du ikke med rock eller…?

EI: Nei, jeg tror at hvis man lager rockemusikk, eller bandmusikk, så får bare hvert instrument sin plass i frekvensspekteret, og så tenker man ikke på «kul gitarlyd», men i elektronisk musikk så kan man enklere plukke ut de ulike elementene….

HÅ: Ja det er jo sånn at når man hører et tradisjonelt band spille så sitter hvertfall jeg og hører på en annen måte enn jeg ville gjort om noen spilte en technokonsert, på en måte. At du har et mere åpent forhold til de lydene som er der, fordi det er lyder folk ikke umiddelbart kan relatere til et instrument.

EI: Det er det jeg tror jeg syns er så kjedelig med sånn gnikke-jazz, det er at det kommer ikke til å komme noe lyd ut av den gitaren som jeg ikke kunne forestilt meg. Det overrasker meg aldri. Hvis du har vært på to sånne konserter så…ja da har du hørt alt, nesten. Da skal du være veldig god for at det skal bli noe interessant. Det skjer veldig sjeldent mirakler, liksom.

HÅ: Det syns jeg er litt trist da. For jeg vil jo gjerne kunne gå på en konsert med en gitarist som ikke har effektpedaler, og som likevel klarer å gjøre det interessant, da. På en annen måte enn å lage en lyd som du aldri har hørt før.

EI: Men jeg syns de der som driver og stryker og gnikker, det virker som det er det de prøver på, de prøver å utforske lydene instrumentet kan lage.

HÅ: Du får en følelse av at det er falskt på en måte?

EI: Nei, ikke falskt. De streber vel…jeg ville aldri bytta plass…jeg syns kanskje mer synd på dem at «nå har du satt deg inn i en knipe»…

HÅ:…satt deg i en vanskelig situasjon…

EI: Nå har du en umulig oppgave å løse.

HÅ: Det er kanskje jeg som ofte tenker at det er falskt da. Men noen spiller jo…

EI: Ja, noen….ja hva het han som spilte på kunsthallen? Var det Bill Orcutt?

ØY: Bill Orcutt ja!

HÅ: Bill Orcutt ja! Han har jeg hørt mye på. Han spilte jo i det der…Harry Pussy…hehehe

EI: Ja…litt sånne blues-aktige figurer, men ikke helt sånn streit blues. Ja det var kult. Han gjorde liksom sin ting.

 

HÅ: Ja jeg syns det er kult. Men hvis jeg skal være helt ærlig så orker jeg ikke høre alle platene. Når den første plata kom så syns jeg det var kjempekult, for jeg syns det var originalt og, det var så utrolig fett på den første låta, når det ringer en telefon…en gammeldags telefon, midt i låta, sånn B-R-R-R-R-R-RIIING!!!, og det syns jeg var grisefett…ja. Og det var sånn kombinasjonen av måten han spiller inn på, hvilken gitar han spiller på, som får det til å høres….

EI: Ja jeg har bare hørt den konserten, og han…gjør sin ting..

HÅ: Gjør sin ting, ja. Som Kidd! (dansk rapper)

ØY: Kanskje det den improviserte musikken kanskje savner litt for tida, litt rytme og melodi!

EI: JAA! Ikke sant?

ØY: Ja den har liksom blitt så dekonstruert da…

HÅ: At den savner litt rytme og liv?

ØY: Nei, rytme og melodi! Kanskje de kan være så radikale at de begynner å spille rytmer og melodier.

HÅ: Men blir ikke det helt merkelig igjen da? Jeg mener…men…jaja…men skal vi spille ferdig eller? Eller skal vi gå et sted, eller?

ØY: La oss gå et sted. Jeg orker ikke bli smasha av deg, jeg. Takk for kampen, farsan!

HÅ: Væsj e goo! Det var en glede å…KNUUUSE Samvær Under Tilsün i bordtennis.

ØY: Neste gang så…sjmellere!

HÅ: (rett inn i diktafonen) Knuste Samvær Under Tilsün, jeg. I bordtennis.

ØY: Der var den, ja!

 

Ungdommen: GJREI GJREI GSJI GSJEI!!! GJREI GJREI GSJISJI GJREY!!

 

HÅ: Men jeg tror det er sånn nå at hvis man bare leter lenge nok så finner man all musikken man kan tenke seg. Hvis man leter godt så finner man det orkesteret i LA som spiller improjazz med streite rytmer og melodier. Kygo…det er slemt å si Kygo da…men de har sånne enkle fine P3-melodier da….oppå jazzen. Jeg er sikker på at…det fins, liksom…hehehehehe…HAHAHAHA. (Stønn)…sigg?

ØY: Nei. Jeg blir så grov i målet.

HÅ: Skal vi gå et sted og se på de bildene?

ØY: Jeg har litt lyst på en pils også, jeg nå, merker jeg.

HÅ: Men har dere hørt han der Eric Copeland?

ØY: Nei.

HÅ: Okei. Det skal jeg presse på dere på ett eller annet tidspunkt.

 

EI: (finner kastanjenøtter) Sjekk her! Nå våkner liksom…materialisten.

ØY: Jaja.

EI: Se her for noen flotte materialer som ligger strødd her!

HÅ: Åja det var det dere mente, for jeg skjønte ikke hva dere mente når dere snakket om materialisme.

EI: Sånn drive og samle på masse ting, da. Det er jo så mye flott.

HÅ: Ja dere er noen sånne skrotnisser begge to. Er dere ikke det?

ØY: Mjaa…

EI: Mjaaa…

HÅ: Jeg vet at Øyvind er skrotnisse. Vært på besøk i atelieret hans, og det er veldig skrotnissepreg over det.

ØY: Ja det er jo sjtinn brakke da, men det er jo ting man kan bruke til noe. Men også fine ting, da! En sånn sølvkanne! Det syns jeg er flott.

sølvkanne

Øyvinds kjæreste eiendel.

 

HÅ: Ja. Er du litt som Øystein Sunde? At du tenker at det er kjekt å ha?

ØY: (Ler (muuuligens oppgitt))

HÅ: Uansett?!!

ØY: Neeei…ikke uansett.

HÅ: Hvis du slepper en fis…

ØY: …så tar jeg den i et glass? Nei.

HÅ: Fordi du kan få nytte for den…en vakker dag!

ØY: Neeeei. Jeg er veldig selektiv samtidig. Jeg er ikke glad i alle slags ting generelt.

HÅ: Du liker VISSE ting, ja!

ØY: Jeg vet på en måte veldig godt hva jeg vil ha. Så det er ikke hoarding, det er ikke det! Jeg lover!

 

(«The lady doth protest too much, methinks», skrev Shakespeare.)

 

HÅ: Hahahehehehehe…

EI: Han har veldig mange kameravesker.

ØY: Kjøpte jeg på salg på Elfa. Kosta kanskje 20…25 kroner. Det var sånn business-idé. Jeg tenkte «jeg skal selge de på Finn og bli rik!».

HÅ: Ble du?

ØY: Nei, jeg solgte to stykker. Syns det var så slitsomt å holde på med den der Finn-dealinga, folk som ville ha og ikke ha og…masse sånn tull. Så nå har jeg en svær svart sekk med kameravesker på atelieret.

HÅ: Men DETTE lurer jeg på. Hvordan ble dere så arbeidsomme? Dere er jo ekstremt arbeidsomme, jo! Er dere oppvokst i et veldig pietistisk hjem? Eller…?

ØY: Nei, men…

HÅ: Ekstrem arbeidsmoral, vil jeg si…

EI: Det er utrolig gøy å bygge ting, da. Gjøre noe praktisk, ikke bare sitte…

HÅ: Ikke sitte på youtube!!!! Hahahahaha!!!

ØY: Jeg ser sånne epic fail-compilations på atelieret mitt…og det er jo ålreit det og, man må ha litt begge deler, men…

 

HÅ: Jeg tror jeg har sett alle nå, så jeg må finne noe annet.

EI: Det er en sånn eufori over at det faktisk har gått an å lage de tinga, ihvertfall for min del. (til ØY) Du kan jo…du er på en måte arkitekten i konstruksjonen, da.

ØY: Det baller jo på seg. Det er veldig kult, det.

HÅ: (til EI) Du sa ikke hva du hørte på når du var liten, du! Du sa bare at du ikke likte rock. Haha.

EI: Nei…

HÅ: Hørte du på Aphex Twin…?

EI: Når jeg var liten? Hva tenker du på da? Du mener i de former…i de formerende årene?

ØY: Formative!

EI: De formative årene.

HÅ: De formative årene.

EI: Jeg hørte mye på italo disco og sånne ting. Og sånn åttitalls, banal klubbmusikk. Som har mye humor…

 

HÅ: Snap! Hørte du på det?

EI: Det hørte jeg vel på før. Sånn Megada…Yabba Dabba Dance, liksom? Sånn type ting? Nei? Snap?

HÅ: Snap!

EI: I got the power?

HÅ: (synger) I got the power! DUTT DUTT DUTT!! DUDUDUU-RUTT DUTT!

EI: Hvis man hadde en radio så hørte man på en måte på den.

HÅ: Ja…

EI: Den er fra nitti-tallet en gang, er den ikke?

HÅ: Tipper nittito, jeg. (FEIL! Den er fra 1990.) Men hva var den første cd-en du kjøpte?

EI: Øh…ææææhhhehehe…hva var det?

HÅ: Jeg vet hva den første jeg kjøpte var. Men jeg tror kanskje jeg har tuklet med minnet.

EI: Lurer på om det var noe Roxette. Om jeg fikk den i gave eller noe sånt.

ØY: Sjukt bra da.

HÅ: Husker du hvilken låt, eller?

EI: Nei, det gjør jeg ikke.

HÅ: Var det Dressed for Success?

EI: Nei det var jo bilde av de to. Hun ene hadde kort hår, og han andre hadde langt.

HÅ: Marie Fredriksson.

ØY: Og Per Gessle.

HÅ: Synd med Marie Fredriksson, da. Nå er hun sjuk.

ØY: Ånei?

HÅ: Per Gessle må dra på turné alene.

EI: Seriøst?

HÅ: Jepp!

ØY: Hvordan funker det da?

HÅ: Han har fått kritikk. For han spiller Roxette-låter uten Marie Fredriksson.

ØY: Åja. Mens hun ligger og er syk.

HÅ: Ja. Det er trist. Men det ER jo trist. Men det var en Roxette-singl…

EI: Hvor skal vi gå, skal vi…

ØY: Mir, eller?

HÅ: På Taxi Takeaway så er det veldig bråkete, men Mats spiller plater der idag…

EI: Ja. Da tror jeg det er ganske vanskelig å få vist noe…

ØY: Jeg stemmer for sofaen i kjellern på Mir, jeg.

EI: Ja.

HÅ: Okei. (angående diktafonen) Jeg håper det har kommet noen ord…med…

ØY og EI: Hahahahahahahahahah

HÅ: At det ikke bare er masse lav pinging. Og noen som sier «hnjnj»…det kan jo være. Får skrive et sammendrag, da. Av det jeg husker. Dere blir ikke sur av det? Hvis jeg bare skriver sånn «jeg tror at Øyvind sa…».

EI: Haha. Også har jeg hørt mye på sånn minimal synth, åttitalls, undergrunns…elektronisk musikk. Sånn veldig minimalt, lo-fi…

 

HÅ: House-ting?

EI: Ikke house. Mer sånn europeisk undergrunnsband. En monofon synth og en trommemaskin. Og en vokalist, liksom. Sånn veldig minimalt, da. Da er det også veldig definert. Du hører alle lydene separert fra hverandre. Også er jeg veldig stor fan av Yellow Magic Orchestra.

HÅ: Ja var du og så den konserten på taket av…hvor var det?

EI: Nei. Men det var jo heller ikke Yellow Magic Orchestra. Det var bare…

HÅ: Ja han Ru…Rukji? (Ryuichi Sakamoto)

EI: Det var sikkert en fin ambient-konsert. Men han vil jo ikke være det som han var i 1982. Det er blitt noe annet.

 

HÅ: Hva var den første cd-en du kjøpte, Øyvind?

ØY: I butikk?

HÅ: For egne penger.

ØY: Jeg tror det var More Music 1, kanskje. Kjøpt av min søster. Hundre sjpenn.

EI: Det var sånn innsidehandel!

ØY: Ja det VAR det! Men første cd-en jeg kjøpte i en butikk…det var Seigmen…Metropolis.

Seigmen_-_Metropolis

De leker med fascisme som image, men EGENTLIG så er de greie. Jævlig greie, faktisk!

 

HÅ: Ja! Se der…

ØY: Jeg hadde sett dem på Sjpellemann! Husker det skapte en viss oppstuss i heimen. Husker noen spurte sånn…»er de nazi»…hehehe…»er de fascister?!»….HAHAHAHAHAHAHA…

 

 

(inne på Mir er det bråkete)

 

 

HÅ: Her blir det helt krise. Skal vi prøve å kjøpe en øl?

ØY: Ja la oss gjøre det.

HÅ: (til EI) Du liker ikke øl!

EI: Nei, jeg drikker ikke øl.

HÅ: Er det fordi øl blir lagd av et dyr som du er veldig glad i?

EI: Blir øl laget av dyr?

HÅ: Jeg vet ikke. Jeg bare…jeg tror ikke det blir det. Det er bare journalismen som sklir ut.

EI: Jeg er en avholdsperson…fra alkohol.

HÅ: Er det et irriterende spørsmål å få?

EI: Jeg har ikke noe mer å…si om det.

HÅ: Kanskje hvis du hadde begynt å drikke så hadde du blitt mindre arbeidssom. Tror du det?

EI: Jaaaah…

HÅ: Ja….

EI: Jeg har jo en Stiv Heks-sang som handler om Øyvinds nevron-omprogrammering…

HÅ: Når han drikker?

EI: Ja.

HÅ: For han blir annerledes?

EI: Nei, det er mer etterpå. At han bruker litt tid på å komme seg igjen, kanskje. 

HÅ: Jeg har ikke vært så mye med ham når han er fyllesjuk. Men jeg vet at han får migrene innimellom. Som virker veldig slitsomt. Noen ganger tenker jeg at han jobber på seg hodepine.

EI: Ja? Veldig glad at jeg ikke har det.

ØY: Jasså, intervjuet fortsetter? Det er ingen i baren da.

EI: Skal vi gå ned og…

ØY: Ja, det kan vi gjøre.

 

(mye lyd)

(for mye lyd)

 

 

(kjelleren på Mir, mindre lyd)

 

EI: Da er vel sikkert baren stengt og, da.

HÅ: Tror du det?

EI: Ja de er veldig strenge på det å holde lydnivået nede.

HÅ: Naboene, ja…kan jo gå og spørre, da…( forsvinner opp mot baren)

EI: Åssen går dette intervjuet, egentlig? Drar det ut, eller? Er det greit?

ØY: Ja, jeg tenker det går…

EI: Ja? Tror du han syns det er vrient å komme med noen gode spørsmål? Han har jo sett to konserter, da.

ØY: Mm-m….hehehehahahaha, er det din opptaker som ligger…ja…hahahahahahaha…

EI: Håkon er en kul fyr!

Indeed!

Indeed!

 

ØY: Hahahahan er jæhahavla brahahaha…

EI: Han er tydeligvis veldig var på støting, da. At han skal komme med noe som virker frekt og sånn. Det tenker jeg er bare…

ØY: Må jo bare kjøre på! Trodde han skulle hisse oss opp til det ugjenkjennelige, jeg. Han kan jo være ganske frekk når han først setter igang.

EI: Ja? Men på en veldig avvæpnende måte, da.

ØY: Charmant…men han lar vente på seg.

EI: Går der an å sette det igang selv om vi ikke har noe lyd-input? Da vil det bare stå stille, vil det ikke det?

ØY: Kanskje vi kan bruke pc-mikrofonen?

EI: Mja.

ØY: Ja, det skulle gå. Vi kan prøve det. Bare gjøre det.

 

 

(Videoshowet er igang på pc-en)

 

 

EI: Den er ganske kul den der.

ØY: Ja den er jævlig bøs, da.

EI: Lurer på om den er Espen sin, eller…

 

(Det rasler i trappa når Håkon kommer med øl)

 

HÅ: (til EI) Jeg tenkte ikke på at du kanskje ville ha noe også.

EI: Ja. Jeg vil ha en ingefærøl. Men jeg kan bare gå og fikse det. (Går og fikser det.)

HÅ: Tenkte ikke….

ØY: Takk!

HÅ: Øøhhhh…dårlig.

ØY: Dårlig?

HÅ: Ja…Einar. Plagde han…spurte om avholds…stilen. Ja.

ØY: Åja.

HÅ: Så foreslo jeg at han kanskje hadde vært mindre arbeidsom hvis han hadde vært avholdsmann…hvis han hadde vært påholdsmann.

ØY: Men se på meg! Jeg drekker jo som en sjvamp!

HÅ: Ja. Arbeidsom likevel! Fantastisk arbeidsmoral.

HÅ: Skal vi se på bildene?

ØY: Jeg vet ikke om vi har riktig fil oppe nå.

HÅ: (til EI) Åja du kan sitte der ja. Sorry for…ja, det var dårlig det.

fjespaafjes4

fjespaafjes2

fjespaafjes1

Ler du ikke nå så er det noe GALT, altså!

 

HÅ: Er det Einar med et tryne på?

EI: Det er mitt eget tryne, da.

HÅ: Neih! Er det det? Har du sve…switcha det rundt?

EI: Ja.

 

(Ingefærølet til Einar bruser når han heller i glasset)

 

HÅ: Det der er ganske vittig. Det var fint.

EI: Det er jo veldig fin lyd.

HÅ: (holder diktafonen oppi glasset)

EI: Stenger de snart, eller sa de noe om det?

HÅ: Spurte ikke. Det her er jo veldig morsomt. Er dette en video jeg kan ta med i intervjuet?

ØY: Ja.

HÅ: Det er jo kjempeartig. Men er det ditt eget ansikt?

EI: Ja. Det er mitt eget ansikt satt oppå mitt eget ansikt.

HÅ: Det her er jo det artigste jeg har sett. Jeg blir helt svett av artighet. Er dere datanørder, begge to? Eller er dere halv-nørdete? Jeg syns alle sånne ting virker vanskelige. Min første respons i møte med en datamaskin er frykt.

ØY: M-mm. Vet ikke jeg.

HÅ: Hvilket program bruker dere? Videoredigeringsprogram?

ØY: Det her er VVVV.

HÅ: Okei.

ØY: Det er noe open source video-greier, som ikke koster ei krone. Så…DER!!!

EI: Ja.

HÅ: Okei. Hva er det her?

Patchen. Spør meg ikke!

Patchen. Spør meg ikke!

 

ØY: Det her er liksom…

EI: Patchen!

ØY: Dette er patchen.

HÅ: Det er der jeg slutter å forstå, det.

EI: Det er hvordan ting og tang er kobla ihop!

HÅ: Det er de forskjellige videoene og hvordan de er kobla ihop?

EI: Showet er vel basert på sånn FFT-analyse…

ØY: Jajaaa…

EI: Fast Fourier Transform! Jeg vet ikke hva det betyr, men det betyr hvertfall at…på et overfladisk vis, da…at man tar et lydsignal, også henter den ut info fra det lydsignalet, og så kan man bruke den infoen til å få ulike ting til å skje. Som for eksempel hver gang det kommer en bass-lyd…eller innenfor et visst spekter da…så kan vi få….ja…

HÅ: Okei. Så det her er et slags sånn…

EI: Sånn at man analyserer…det blir liksom realtime, da. Det vi spiller får…

HÅ: …direkte innvirkning på…

EI: …en konsekvens for….

HÅ: OK! Jeg så han Espen Sommer Eide for mange herrens år siden. Han hadde med seg en sånn boks som…når han spilte på den der MIDI-klarinetten sin, så kunne han få direkte innvirkning på hva som skjedde i videoprojeksjonen, som han holdt på med han kompisen hans, som jeg tror heter Watz. Marius Watz eller noe. 

 

EI: Ja.

HÅ: Også sa han at han skjønte at når han blåste hardt så kunne han få blomstene i projeksjonen til å bli store. Så da blåste han så hardt han kunne…hahahahahaha….det er veldig gøy da. Og da får man en slags loop hvor projeksjonen inspirerer deg til å spille visse ting, fordi «jeg har så lyst å få det bildet opp». Hvis du skjønner?

EI: Ja.

HÅ: Hvis du syns et bilde er veldig gøy, så blir du gladere i den lyden som forårsaker det bildet. DET er jo litt vittig, da.

EI: Ja. Vi har bare hatt det videoshowet én gang. Men da hadde vi litt diskusjon rundt om det faktisk er bra eller dårlig å ha det.

ØY: Ja, ikke sant.

EI: For da får du et sånt fiksert…fikseringspunkt.

HÅ: Som er noe annet enn lyd.

EI: Ja. Så hvis vi skal ha det så må vi jo ha det. Det er ikke vits i å ha bare noen sånne halvveise greier. Må enten gå for det eller ikke gjøre det. Men når vi hadde dette da, det var på Winter Solstice ifjor. Vi spilte klokka fem-seks på morgenen…

HÅ: Ja, jeg husker jeg sendte Øyvind ei melding…fordi jeg syns det var så artig at dere var ferdig klokka sju på morgenen.

EI: Jaaa…vi var liksom nest siste…

HÅ: Hva er det der Winter Solstice?

EI: Det er Hanan Bennamar, kunstner. Arrangerer en sånn veldig svær markering av vintersolverv.

Hanan Benammar, en av lederne i Vandaler forening og organisator av Winter Solstice siden 2012.

Hanan Benammar, en av lederne i Vandaler forening og organisator av Winter Solstice siden 2012.

 

HÅ: Det er som en slags vinterfest, bare?

EI: Ja, med masse konserter og installasjoner…kunst. Hun har hatt den på ulike steder. Jeg vet ikke hvor mange år hun har hatt det, hun har hatt det i mange år. Og ifjor var det kjempestort…

HÅ: Hva heter det…heter det noe med vandal?

EI: Ja, hun driver Vandaler Forening. Er det flere enn henne eller er det bare henne?

ØY: Nei jeg tror de er en…

EI: En gjeng?

ØY: Ja jeg tror de er en gjeng.

EI: Men det er vel hun som er spydspissen, da.

HÅ: Og der spilte Henrik Langgård også? Prunk Möbel.

Prunk Möbel på Bibsys International Jazz Symposium! Neida. Joda.

Prunk Möbel på Bibsys International Jazz Symposium! Neida. Joda.

 

EI: Ja, det var mange som spilte og stort program. Greia var at det var sykt mange konserter, og konsertene foregikk gjennom hele natta. Vi spilte…

HÅ: Klokka fem på morgenen eller noe?

EI: Mjaaaa…enda s…om det var seks eller…det var ganske…

HÅ: Høres hjerterått ut å ha en konsert klokka seks på morgenen.

EI: Ja. Da var de ganske møre de folka som var igjen.

Instagram Photo

 

HÅ: Hahahahahaha…

EI: Men det var nå en god gjeng som fikk det med seg, og jeg tror de var fornøyde. Det var en veldig gøy konsert. Da hadde vi også noen veldig flotte sånne…

HÅ: JAAAHHHHHH!!!!

EI: …masker…sånne perlemorsmasker.

HÅ: JAAHHH!!!

Perlemor

Gutta til ho perlemor, si!!

 

EI: Og den der projeksjonen. Så da hadde vi egentlig veldig visuelt opplegg, da. Videoprojeksjonen var på en vegg på motsatt side av rommet fra der vi stod, så jeg tror at det var mange i publikum som ikke fikk det med seg. De så mer på oss enn de så på videoprojeksjonen. Vi var egentlig et spetakkel nok i oss selv, med perlemorsmaskene…så ut som to paver.

HÅ: Hvor hadde dere dem fra? Lagd dem selv?

EI: De har vi lagd selv. Basert på noen sånne…briketter?

ØY: Bordbrikker.

EI: Noen bordbrikker som vi fant på loppemarked.

HÅ: Jeg blir imponert over hvor mye greier dere holder på med. Tror du at dere helst ville ha hatt et omreisende sirkus?

ØY og EI: HAHAHAHAHA!

HÅ: Det feteste sirkuset i verden som bare kunne reise rundt og….ja. Kunne det vært ideelt?

EI: Det hadde vært kult. Hvis Øyvind hadde tatt lappen.

ØY: Jaa!

HÅ: Hvis dere kunne bodd på et miljøvennlig cruise-skip da. Sånn at du slapp å ha det på samvittigheten.

EI: Men med det der du sa om at vi kanskje hadde blitt banka opp om vi hadde spilt i utkanten, men da hadde man jo hatt muligheten til å spille hvor som helst, da. Kunne stoppe opp på ei stripe i en eller annen småby og spilt ved en bensinstasjon da. Der det ikke er forventa.

HÅ: Dere er som et slags motsatt Rolling Stones (JEEZ!!!). Nei, dere er kanskje ikke et motsatt Rolling Stones, men det er noe usentralt rundt det, da. Dere er ikke noe stadionband?

EI: Hadde vært kult å gjøre det også.

HÅ: Stadionkonserter?

ØY: Valhall Arena!

EI: Eller i oppblåsbare tennis-haller.

tennishall_fra_trikken

Fremtidig arena for motsatt Rolling Stones observert fra Kjelsås-trikken


ØY:
Jaaah…

EI: Det hadde vært kult.

ØY: Det hadde vært kjempebra. Har du videogreiene der?

 

(Vi ser på bildene fra Samvær Under Tilsüns konsert)

 

HÅ: Hvor er dette da?

EI: Et kontorbygg ved Akerselva, høyt oppe i Nydalen. Det var sånn typisk teglsteins…sånn som de ser ut de husene der oppe, sånn gammel fabrikk. Men inni var det innreda akkurat som et nittitals-kontor.

HÅ: Hvem var det som booka dere?

EI: Det var Hanan, eller var det oss selv? Jeg vet ikke…

 

(Det dundrer av hardware friform techno)

 

ØY: Hva var det for noe, var det oss?

EI: Ting er så treigt!

 

(Det dundrer igjen)

 

HÅ: Det er lenge siden jeg har hørt dere.

 

(Dundr!)

 

HÅ: Åh! Det hørtes jo helt topp ut, da.

EI: Er det sånn Instagram er, at de søker bare de nyeste videoene?

ØY: Nææææh….

EI: Så hvis du kjører noe gammelt noe, så blir det helt krise….

ØY: Jeg har da vist de filmene der til folk…aldeles nylig, ass.

HÅ: Jeg tror jeg ikke har gjort nok research. Kanskje jeg må komme meg på Insta. Få sett noe Samvær Under Tilsün.

 

(PIP og SMELL!)

 

ØY: Var det den du prøvde på?

 

(Deilig opptak av Samvær Under Tilsün dundrer ivei)

 

HÅ: Det er det…toppeste jeg har sett i mitt liv. Det er kjempeartig! Oj! Wow!

EI: Du får ganske bra inntrykk av bassen…

Instagram Photo

 

HÅ: Veldig ofte så liker jeg sånne opptak som peaker…det blir så jævlig heftig. Det hørtes veldig annerledes ut enn det dere gjorde…sånn som jeg husker det på biblioteket.

EI: Men der var det veldig mye klang! Der var det litt mer dommedagsstemning kanskje, på biblioteket. Skarpt!

ØY: Ja.

EI: Jeg må innrømme at jeg ikke var helt fornøyd med…det var ikke det beste på biblioteket. Det var kult å gjøre det. Men det…

HÅ: Jeg liker veldig godt når det er etno-ravete. På en god måte. Ikke den dårlige etno-raven. Det der hørtes etno-ravete ut, men på en bra måte. Det spørs vel hva man legger i etno-ravete, da. Men det hørtes da veldig bra ut, det der!

EI: Er ikke det mere arabiske skalaer og…jeg tenker på sånn indisk perkusjon som er sånn WÅÅOOM!

HÅ: Jeg er veldig glad i perk ja. Men hvis du har hørt det der Ninos du Brasil?

EI: Nei…

HÅ: Nei. Det er mest på følelsen for min del. Hvis det høres ut som du kjører gjennom en regnskog, i en bil, også har du noen indianere, kanskje noen hodejegere etter deg. Det er den ultimate følelsen for meg. Når jeg skal høre på musikk.

EI: Hahahaha.

HÅ: Yndlingsbildet. Det der: Jungel. Fart. Og noen mannevonde indianere.

EI og ØY bryter ut i latter.

HÅ: Men det er SANT!! Men høres det helt sinnssykt ut? Jeg får alltid det bildet…

ØY: Jeg syns det høres veldig….

EI: Biljakt-musikk på en måte? Sånn chase?

HÅ: Må være en viss punch, da. For eksempel Secret Chiefs. På de feteste låtene fra Book M får jeg den. Kjører gjennom jungelen. Jeep. Farlige hodejeger-indianere.

 

EI: Har du sett den «Sorcerer»?

HÅ: Nei.

EI: Den må du se. Det er noen som må kjøre en sånn jeep gjennom en jungel. Det er han Klaus Schulze som har lagd musikken, om jeg ikke tar helt feil.

HÅ: Schulze? Han som lagde den E2-E4?

EI: Nei, det er han…

HÅ: Det er en annen mann, det…

EI: Det er han…

HÅ: Schulze, han spilte i….et band?

EI: Ja, han spilte i Tange…

HÅ: Tangerine Dream….

 

(ØY prøver å sende video per mail til Unge )

 

ØY: Dette funka ikke i det hele tatt, da.

HÅ: Gjør ingenting, det. Så lenge du får sendt den så går det bra. Men det er litt synd at det ikke er med en intervjuer som er mere teknisk begavet. Det dumme er at jeg ikke forstår halvparten av det dere driver med. Men jeg klarer å høre på musikk. Og jeg klarer å se på bilder.

EI: Vi kan se på noen av bildene, da!

 

(Stillbildeshow!!!)

 

HÅ: Er dette bilder dere viser på konserten, da eller?

ØY: Ja. Sett på sånn lysbildeshow?

HÅ: Dette er noe som du har funnet på internett?

EI: Mm-m.

HÅ: Når du har søkt på?

EI: På litt forskjellige ting.

HÅ: Det er jo kjempe kjempe-gøy. (Høy, fjolle-latter) Ja, det er virkelig helt toppe ting, altså!

ØY: Det er sykt fint utvalg, altså!

HÅ: Det er jo umulig å beskrive. Det er ikke vits i å prøve engang. Nei, det er ikke vits, ass.

EI: Her er det liksom noe med noe….

HÅ: Åhhh….

EI: Noen isolerte…definerte objekter, da. Eller materialer, eller noe sånt da. Men også litt sånn…som det bildet der da……HAHA det!!! det bildet der er….HIHIHIHIHIHI!!!

HÅ: Kjempemorsomt bilde….

EI: Det ser helt uvirkelig ut. Er det 3D-render eller er det…

HÅ: Men så er det såpass ordinært også…det er ikke så utfrika fargemessig.

EI: Men å ha sånne kontorstoler ute!! Haha.

01

 

HÅ: Veldig spesifikt utfrika. Utfrika på helt spesifikke ting. Hvis du hadde tatt bort de stolene, så hadde det ikke vært så rart.

EI: Jeg liker også veldig godt…alt som er….alt som er lagd. At noen har lagt inn noe arbeid.

HÅ: Men likte du godt sånn på Norge Rundt…syns du det var spennende med den personen som hadde lagd et slott av ispinner?

EI: Haha har ikke sett.

HÅ: Det var veldig vanlig at det var med en som hadde 7000 lightere eller som hadde lagd et slott av ispinner. Eller sånn…

EI: Sånn ting som er tatt ut av kontekst da, så får det en helt annen poesi. DET er sånn kryssklipping. Det er veldig enkle…men effektive triks, da.

HÅ: Det der er helt sinnssykt flott, da. Jeg liker veldig godt litt dårlige ting. For eksempel DET (peker på bilde) er dårlig, ordinært, og du forstår det ikke. Men det her…..hahahahaha….ja, det der også. Det er sånn, du har prøvd hardt å lage en ting som er veldig abstrakt….umulig å si om det er vellykka eller ikke. For det kan fort være vellykka, liksom.

EI: Jah…

 

(Bilde av en mann som er snarlik en padde kommer opp på skjermen)

 

EI og HÅ: Hahahaha

HÅ: Han ser ut som en…padde!

EI, ØY og HÅ: HAHAHAHAHAH!

HÅ: Men klarer du å forklare hva du går for estetisk? Jeg håper på en måte at du sier nei, da. Men…

EI: Nei det er jo intuitivt, da. Men det er jo noe med noe sånn…oj…nei, hva ER det for noe?! Nei, det er vanskelig!

HÅ: Det er ihvertfall noe med humor å gjøre?

EI: Ja. Men et er jo mye historier i de bildene også. Hva er det som skjer? Det begynner bare å kverne…det bildet er ikke sååå….

HÅ: Men det også syns jeg er veeeeldig gøy….det treffer liksom midt i….kan vi stoppe på det?

ØY: Der! Da kan vi bare scrolle inn….

 

(EI har funnet regissøren til filmen Sorcerer på IMDB, og viser til . Regissøren heter William Friedkin)

 

HÅ: Det der ja. William Friedkin, ja. Han er jo kjent for å ha lagd…

ØY: Exorsisten, er det ikke det?

EI: Det ER Tangerine Dream som har musikken, ja (til Sorcerer). Uansett. De skal smugle en sånn truck med nitroglyserin gjenn…

HÅ: Åja den har jeg sett!

EI: Ja? Ja.

HÅ: Ja den har jeg sett, ja. Jeg ser alt av jungel- eller ubåt-film. Ubåt-film også.

 

(Lysbildeshowet ruller igang igjen)

 

HÅ: De beste bildene er jo bare de du ser, også skjønner du ikke hva som skjer, og bare får sånn totalt sjokk!

EI: Ja!

EI og ØY: Hahahah….

HÅ: Det HER for eksempel! Det er er jo kjeeempe….det her er jo kjempe kjempefint!

 

02

EI: Ja se på det bildet der, hva er det egentlig som skjer her! Hva skjer HEEEER! Og her!

HÅ: Førsteinntrykket er bare at det er et dødsfint bilde, da. Og at alle fargene er veldig fine. Men at det er….nei det er bare HELT sinnssykt, dette….hahaha

EI og ØY: Hahaha…

HÅ: Det er noen personer, da. Jeg vet ikke om det er levende personer eller om det er dukker.

EI: Jeg tror det er dukker, altså.

HÅ: Mennn….det er…åjaAAA!!….det aner meg at det er et museum, da. At det er en slags oppsetning….at det er noen som har blitt drept med….noen pinner…nei, jeg orker ikke….hahahaha…fargene ser helt topp ut da.

EI: Ja.

 

03

HÅ: (begynner å humre) hahhahahahHAHA! Det er kjempefint…..det er veldig mye ting som folk har LAGD da. Hva er det her da?

 

04

EI: Det er på hau…på hove.

 

05

 

HÅ: Hvor er det?

EI: (Hikster og ler litt) Jeg er veldig svak for sånn klasserom…alle gjør det samme typ formingsoppgaver. Helt gjennomsnittlige folk….som pynter.

HÅ: HAHAHAHA!!!!

EI: Det som ikke har gått helt gjennom…den der kverna, da. Men du ser jo veldig tydelig at…her er det noen som prøver å pynte!

HÅ: Kanskje du ville likt deg hvis du fikk leve evig i 1991?

EI: Høhøhø….

HÅ: Når jeg ser gamle bilder av barndomshjemmet mitt, så ser jeg hvordan det så ut i 91/92 da. Kontra hvordan det ser ut i 2017.  I 1992 så hadde du sånne gardiner med masse mønster. Små gardiner med masse mønster. Pyntebånd. Keramikk der. Én farge der og én farge der. Nå er alt enten hvitt eller beisa tre. Det er litt lite action i det.

EI: Er ikke så mye overflod.

ØY: Hah!

EI: Overdådig, eller…maksi….det er mye overflod, men det er ikke…

HÅ: Renhet da. For enhver pris.

EI: Folk…har sikkert mer…(peker på bilde) av det DER!

06

 

HÅ: Hahahaha…

EI: Det eeeer…veldig fint. Her og har de liksom…veldig tydelig lagd sitt…sitt gjemmested.

HÅ: Hva heter bildet?

ØY: The Green Hunting Lodge….dobbeltseng med bukkehorn.

EI: Med noen sånn azteker-aktige sengegavler, og et sånt fiske-tema på putevarene…og litt sånn der…

ØY: Litt sånn hyttete!

HÅ: Spygrønn vegg. Og spylyseblågrå tak.

EI: Symmetri.

HÅ: Men det er ikke symmetri heller, for tilogmed lampeskjermene på lampene på nattbordet er forskjellige.

ØY: Ja, sånne meritter, da. Sånn «kona skjøt den hjorten og gubben har felt det treet»…

HÅ: Jeez!

EI: Også er det en liten lapp….

ØY: Det virker sånn idé-basert, at de har liksom hatt en idé. Til et hus som har denne stemningen. Et horn på veggen. Man har et klart bilde av hvordan noe skal være, men så kan det aldri leve opp til fantasien.

HÅ: Men musikken deres. Det er ikke kitschy heller, hvis dere skjønner?

EI: Tror ikke vi er redd for det heller. (peker på bildet) Men dette er en sånn veldig…veldig definert virkelighet, da. Her er en ting. Her er en ting. Nesten tegneserieaktig.

HÅ: Jeg skjønner. (Men skjønner jeg egentlig?)

EI: Og det er besjelelig.

HÅ: Hvordan kunne man gjort det kjedeligere da? Hvis lampeskjermene var helt like. Det er ikke så vanskelig å tenke seg, kanskje.

07

 

HÅ: Men hva er det som er kult med det her da?

EI: Ja hva er det de holder på med?

EI, ØY og HÅ: Hahahah (hikstete latter)

EI: Men det er også mange som gjør noe av det samme. Det skaper jo ofte en kraft, da.

HÅ: Her står de på for å gjøre en ting…som er…det er ikke meningsløst?

EI: (knirkestemmen) Neeei…det…

ØY: Mer sånn at de vil vise…

EI: Også er det mange bra linjer…

HÅ: Mange bra vinkler…

 

08

EI: Jeg vet ikke….dette er et sho…shou…show! da, av et slag. Noen som prøver å gjøre noe som skal være fint, da.

HÅ: Åjaaa….jeg så ikke dem…

 

09

EI: Ja. Her er det veldig mange…søte barn da. Streng lærer!

HÅ: Masse sterke farger.

EI: Og litt sånn sprengt dårlig kamera, så det blir litt mystisk…du får et sånt filter av…det er ikke HD da! Du får en lo-fi sky av ett eller annet imellom.

 

10

EI: Her har det skjedd noe!

 

11

(Alle ler)

 

EI: Heeeelt sykt!!

HÅ: Hva heter det bildet der?

EI: Culbertsons staircase….

HÅ: Culbertsons staircase ceiling. Det er det villeste jeg har sett.

EI: Er det en kake, eller er det en…

HÅ: Det ser ut som en bane i Mariokart. Tenkte jeg skulle kjøpe en øl til jeg.

ØY: Jeg kan kjøpe en til deg. Noe mer du er hypp på, Einar?

12

EI: (med munnen full av isbiter) Dette er også en veldig sånn definert verden.

HÅ: Det er veldig mye utrolig fine bilder. Blir helt imponert over hvor fine de er.

EI: Jeg har jobba veldig hardt. Eller ikke så hardt, men jeg har brukt mye tid. Sett helt sånn SINNSSSYKT mange bilder, da. Og fått tak i disse.

HÅ: Er det masse bilder fra arabiske land?

EI: Ja det er bare hvis man kommer inn i en sånn strøm, da. Hvis man bruker «related» og sånn så kommer man…

HÅ: Related images….

EI: Man kan søke på bilder som SER like ut, også. Og da får man ofte veldig mye interessant, som …for det er jo en dum….det er jo bare en datamaskin, så den ser på farger og mønstre….

HÅ: Det var en sånn dame som brukte et bildesorteringsverktøy for å prøve å finne bilder av hunden sin, og hunden hennes var en chihuahua, og det programmet fant også fram masse bilder av blåbærmuffins!

EI: Jajaja!

 

13

 

HÅ: Det er vel den samme…å helvete!

 

14

HÅ: Hvorfor tok du med det? Hva var det med det?

EI: Vanskelig å si. Det er ikke nødvendigvis disse jeg ville hatt med idag. Vi har bare brukt dette her én gang. Og det må være litt høyere oppløsning enn dette her.

 

15

 

EI: Den er fin, da. Hva betyr det, «barnas jord»?

HÅ: Ja.

 

16

EI: Flott…geometri.

HÅ: Hva er det for noe?

EI: Det er noe mat.

HÅ: Nudler eller noe?

 

17

 

EI: Vet ikke….mye av dette er her er kanskje en reise i andres estetikk, da. For eksempel i Midt-Østen så er det jo….dette er ganske sterke greier i sammenligning med en hvitmalt stue.

 

18

(EI bryter ut i latter igjen (ØY også!), og vil ikke slutte, men slutter til slutt)

 

EI: Men alle ser bort! Det er sånn….

HÅ: Det er vanskelig å forklare, men det ser jo helt topp ut.

 

19

HÅ: Det der da?! Hahahahaha. Det ER så morsomt.

EI: Det her er vanskelig…hvis man ser lenge på det…hva er det? Er det et foto eller er det bare også en 3D-render?

HÅ: Jeg ser at jeg syns det er fett! Hva er det der da?

EI: Det er viktig at det ikke blir for mange som er for….alle kan ikke være sterke i….

HÅ: Åh det er morsomt. At du må ha noen…litt slappe?

ØY: Hehehehehe….

EI: Det er mye sånne interiør-ting, da.

 

20

HÅ: Er det her et sånt mellombilde? Det der?

EI: Det der syns jeg er ganske bra. Det er et sånt hvor du ikke helt kan vite…

HÅ: Ka det går i? Ser ut som en badestamp eller noe?

EI: Ja. Er alle disse med i…eller er vi nå i en annen folder?

ØY: Det er to mapper.

EI: Ja disse er for små, også.

HÅ: Ler folk når de ser dem på konserter?

21

EI: Nei de får det vel ikke med seg. Dette er sånne stills som har blitt generert utifra youtube-videoer, og så kommer de opp i søkene. Bare sånne tilfeldige steder i videoen.

 

22

 

HÅ: Det er det bildet du har på kontoret! Med hester som sover?

EI: Ja…ja.

HÅ: Du bare syns det er fint?

EI: Ja. Jeg blir veldig rolig av å se på det.

HÅ: Slappe hester.

 

23

EI: HAHAHA!!!

HÅ: Blir du rolig av det? Jeg blir ikke så rolig av det der, kjenner jeg.

EI: Nei. Det ser ikke ut som han har det så bra.

ØY: Det er sånn sovebilde med selvutløser. Setter opp kamera, løper tilbake i stolen, klemmer seg inn, og snork!

 

24

EI: Også sånn som de har. De har lagd…det er jo en collage, da. De har liksom klippet inn, og en lagd en fin kant rundt.

 

25

EI: Ja. Her er det noen som lager noe.

 

26

EI: HAHAHA!! Her ligger de og sover etter en lang dag….PÅ JOBBhaHAHAHAHAHA

ØY: HAHAHAHAHAHAHA

HÅ: HÅHAHAHAHAHAHAHA

EI: Det er jo en voksen mann…

HÅ: HAHAHAAHAHAHAHAHAHAHAHAHA!!!

EI: …men han har kroppen til en liten baby!!!

ØY: HAHAAHAHAHAHAHAHAHA!!!!

HÅ: Ojjjojoj!

27

HÅ: Er det sånne brikker?

EI: Det er varmekabler, tror jeg.

 

28

HÅ: Hva er det her?

EI: Si det. En heis.

 

29

EI: Dette er en sånn buss-simulator, tror jeg.

 

30

EI: Ganske skummelt…bilde. Hehe. Haha. Ja jeg tror jeg brukte en dag på å bare søke etter bilder av sånne plaststoler. DET fins det mye av, da.

HÅ: Men du har ødelagt livet mitt, for med en gang jeg finner ut hvordan jeg kan gjøre det her, så blir det nok det her jeg kommer til å holde på med!

 

31

EI: Trist Monty Python….mann utkledd som kvinne. Litt vanskelig å si.

HÅ: Hvite hansker…hva er det der?

EI: Jeg vet ikke om dette er noe sånn krimmis-greie…her ser du bevisene.

HÅ: Hva er de tingene der?

EI: Det er to masker, er det ikke?

HÅ: Litt sånne ekle masker.

EI: Og uttrykket er litt oppgitt, resignert, trist….

HÅ: Men hvor er armene hennes da? Det ER en mann!!!!

EI: Med kostyme, eller hva?

HÅ: Men har han…? Ja, det er mye å lure på…

 

32

EI: Og det her, sant? Hva er det som er oppi der?

 

33

EI: Hva er det som er inni der?

HÅ: HAHAHA!!! Jeg tror jeg må trekke tilbake det jeg sa om at du har en veldig klaaaar estetisk sans, for dette er jo all over the pleis. Eller det er jo på en måte klart, men det er jo bare….bare….helt TOTAL galskap, liksom.

EI: HAHAH!!!

HÅ: Men det er veldig lite….slemme bilder. Det er ikke pornobilder, eller….

EI: Nei. Men det er ikke alle bildene her som er…

HÅ: Men du har to bilder av hester som ligger.

EI: Ja. Men det er ganske sånn…ja…det…det syns jeg er fint.

 

34

HÅ: Men hva er det her da? En burger og….

EI: Hakke peiling!

HÅ: Men det ser nokså hesteaktig ut der på høyresida uten at jeg….

EI og ØY: HAHAHAHA!!!

HÅ: Jeg glir inn i sånn LSD-transe, jeg, hvis jeg ser på flere av de her nå. Jeg kjenner jeg får sånn maks….det blir litt….

ØY: Høh høhøhø….

HÅ: Nevronene blir utbrent. For det er bare høydepunkt etter høydepunkt.

EI: På liveshowet er det tre lag da. Da er det ett bilde her, og ett bilde inni bilderamma, og ett bilde inni der igjen. Også driver alle de og skifter. Samtidig. Sånn at du hele tida får en sånn kryssklippingseffekt, og du ser sjelden hele bildet. Så det blir enda mer mystisk. Så blir ting satt opp imot hverandre på et tilfeldig vis, da. Når vi har flere hundre bilder så blir det ganske mange mulige kombinasjoner, da.

35

EI: Dette er en verden som er ingeniørrr….en verden som er veldig skapt, da. Alt er….plen! Klippa plen, perfekt plen, også meisla gjerde, perfekt asfalt, ingen mennesker, en ganske jevn palett. Og det med å ha hester i en sånn asfaltert gate er jo veldig…det er ikke noen mennesker der, det er bare masse hester. Veldig fint. Frie hester.

 

36

EI: Det er ikke porno, men det er ganske stygt.

HÅ: Det var ikke sånn at jeg etterlyste porno.

EI: Nei nei.

HÅ: Jeg går og tar meg en sigg, jeg.

 

( går)

 

ØY: Jeg setter meg ned i sofaen her, jeg. (ser på diktafonen) Hahaha. Det er bra. 3 timer og ett minutt intervju. Hahahaha. Dette må være ny rekord.

EI: Og han skal transkribere alt det der?

ØY: Hø hø hø….

EI: (gjesper) Eehhm…hvis du skal hjelpe å henge opp det der bildet….

ØY: Ja.

EI: Det er bare….det er to sånne fester, også bare to skruer som må til, og….

ØY: Ja, ikke sant.

EI: Men det store aberet er den veggen. Hva som er best.

ØY: Ja, sant.

EI: Om man må ha en cord da, og teste først. Hva som skjer baki der.

ØY: Bare sette de høla der de skal være.

EI: Ja.

ØY: Skal prøve å få med meg noen sånne bøse luksusheng…

EI: Hå! Okei, så jeg skal ikke få tak i noen skruer eller noenting?

ØY: Nei du trenger ikke. Jeg tar…jeg kommer til å ha med….mer enn nok, tror jeg, da….

 

 

( kommer tilbake)

 

HÅ: Tre timer nå! Blir mye jobb for meg.

 

ØY: Ja nå må det skrives her!

EI: Skal du ha med absolutt alt?

HÅ: Næææææi….det tror jeg blir altfor langt. Skal vi bare avslutte? Men er det noen spørsmål dere har lyst til å bli stilt?

ØY: Jeg ringer deg inatt, jeg. «HÅKON!! Det der….»

HÅ: Ja det glemte jeg å si, liksom. Men Einar! Ønskespørsmål?

EI: Ikke noe jeg kommer på.

ØY: Jeg har et ønskespørsmål. Hvordan jeg forholder meg til helse.

HÅ: Hvordan er det med helsa, Mellbye?

ØY: Jo, takk! Den er ganske…jeg vil si den er god. Føler meg egentlig ganske frisk. Kan være litt stiv i leddene når jeg våkner opp. Jeg vet ikke jeg om det kan være sånn…slitasje.

HÅ: HAHAHHAHA!!!

ØY: Måtte dra til fastlegen…

HÅ: HAHAHAAHAH!!!!

ØY: …på et tidspunkt fordi jeg hadde så vondt i tomlene. Så da skjønte jeg etter hvert at jeg hadde utvikla et sånt…se her!, nå har jeg plaster på tommelen…idag har jeg spikka så mye at jeg fikk blåmerke…eller gnagsår. Og da fant jeg ut at jeg har drevet og praktisert en sånn teknikk som kalles «krepseklypa». HAHha. Jeg har liksom brukt tomlene så sykt mye, da. Skulle liksom løfte en gipsplate eller noe da, for eksempel….så da bare ta tak i toppen! KLYYP! Og som en gjøk da så nøkke og trekke da. Så jeg har drevet og kløpet så mye da. Så jeg holdt på å fakke opp hele hånda. Såååå….jeg slutta med det, da. Så da er det slitasje i leddene, da. Ellers så er….helsen god.

HÅ: HAHAHAHA!!! Det høres veldig bra ut. Du er jo veldig flink å svømme. Tror du at det har påvirket musikken din?

ØY: Jjjjjaaaa?

HÅ: Plaskende blå?

ØY: Den følelsen av å ha vann i ørene da. Når det liksom bruser. Det er jo veldig deilig. Inspire…

HÅ: HAHAAHAHA!!!!

EI: PLOUP! PLOUP!!

ØY: Sånn jevnt fint brus.

HÅ: Noen ganger når du står i dusjen, prøver du å få vann over begge ørene samtidig? Så du får den der deilige buldre….

ØY: Ja sånn at du får den hetta der ja? Jeg drev nok mer med det før.

HÅ: Ja du er «ferdig med det»?

ØY: Nei….etter at jeg….etter at jeg….

HÅ: Slutta med dusjing?

ØY: Vi har jo sånn dusjforbud vi. På klistremerket vårt.

HÅ: Dusj med sånn…rød strek over?

ØY: Ja. Etter den der tinnitusen min, så har jeg jo på en måte slutta å oppsøke sånne ørebuldrende situasjoner. Hahaha!

HÅ: Er det ikke litt ørebuldrende på en Samvær Under Tilsün-konsert?

ØY: Joooooo….det er det jo, men…det er greit. Det er liksom…det er kanskje mer det å drive og helle fremmedobjekter inn i ørene. Eller vann er vel ikke så fremmed akkurat, men…allikevel.

HÅ: Du vil IKKE ha det.

ØY: Ikke så mye vann i øret, altså. Nei.

HÅ: Hvis det ikke er mer…

EI: Du kan spørre hvilke frekvenser vi liker!

HÅ: Hvilke frekvenser liker dere best?

EI: Jeg liker MID og LOW. Og jeg hater cymbaler. Sånn de derre «TTSSSSSJJJJJ!!!!».

Cymbal.

Cymbal.

 

HÅ: Ja.

EI: Det er døden.

HÅ: Øyvind? Yndlingsfrekvens?

ØY: Jeg er nok ganske enig med Einar her. Jeg er glad i det litt dypere registeret. Høye toner, særlig hvis det er høye sinustoner….

HÅ: Hva med xylofon, da?

ØY: Ja, DET er jo pent, da. Sant! Det er kanskje mer….

HÅ: De skarpe, høyfrekvente….

ØY: De TYNNE, høye lydene.

EI: Ja. Tynne, høyde lyder…

ØY: De som er sånn der…nærmer seg det monofone.

HÅ: Jeg vet ikke hva monofon er.

ØY: Det er liksom den rene tonen på en måte. Men en rik, høy lyd. Et lite pling fra en xylofon, en bjelle eller et eller annet. Fuuuuglekvitter….

HÅ: Hehehehee….

EI: Leirgauken? Den kan jo…..nei jeg blir direkte fiendtlig innstilt, jeg, når jeg får sånne høye….det er sikkert sånn rockegreie. Når rockerne skal dra på, så gjør de ikke annet enn å kakke på de cymbalene! «NÅ ER DET KLIMAKS HER! TTTSSSSSSSSJJJJJJSSSSJJSSJSJSJSJSJJ!»

HÅ: Du hater rock, du, Einar. Neida. Eller kanskje du gjør det?

EI: Jeg liker sånne postpunke-ting…..hvor ting er litt definert….

 

HÅ: HAHAAHAHA!!!!

EI: Gitaren er liksom «DIONT DIONT DIONT!!!».

HÅ: Nå begynner intervjuet på nytt, føler jeg….vil du ha en salutt til slutt?

EI: (spiller et helt vanvittig sinustone-jævelskap!!)

 

(Og nå kan DU, kjære leser, begynne på nytt. Om du tør, da! For nå er intervjuet over!)

 

 

(PING!)

 

Videopremiere: Benjamin Finger – «You always start»

Onsdag 8. november
 Christopher Holt-Iversen

Benjamin Finger. «You always start»-cover. Laget av: Christopher Holt-Iversen

Vi liker både musikken og videoene Benjamin Finger lager. Her kommer ekslusiv premiere på den nye videoen hans.

Av: Victor Josefsen

Låten/videoen «You always start» er den første singelen fra Benjamin Fingers nye album «For Those About To Love» som kommer ut på Flaming Pines den 20. november.

Benjmanin Finger om videoen: – Denne videoen ble hovedsakelig filmet på Super 8mm kamera i Roma,Italia etter en spillejobb der. De andre innskuddsbildene er fra Oakland og Sausalito i San Francisco (USA). Innholdet leker med loops, bildemanipulering, ulike visuelle utsnitt og tekst-tabber.  På låten er det Elling Finnanger Snøfugl som spiller cello. Det blir release konsert på Café Oto i London søndag 11. mars (Flaming Pines showcase) etterfulgt av en Englands turné.

Benjmanin Finger om låten: – Låten er ganske personlig og er en kommentar på minner jeg har omkring det å sitte foran musikklærere å ikke komme videre i et stykke. Jeg fikk alltid beskjed om å begynne på nytt. Dette fordi jeg aldri var særlig flink til å pugge på de stykkene jeg fikk i lekse.

Låten/videoen «You always start» er den første singelen fra Benjamin Fingers nye album «For Those About To Love» som kommer ut på Flaming Pines den 20. november.  På låten er det Elling Finnanger Snøfugl som spiller cello. Det blir release konsert på Café Oto i London søndag 11. mars (Flaming Pines showcase) etterfulgt av en Englands turné.

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Videopremiere: Benjamin Finger – «Shadow Figures»

Videopremiere: Benjamin Finger

Videopremiere: Benjamin Finger – «Distance of a Shadow»

Benjamin Finger – 5 om bøker og musikk

Musikalske sidespor – uke 44/2017

Tirsdag 7. november
 Julia Maria Naglestad

Et av ukas musikalske sidespor: Marie Munroe og Christer Knutsen har laget en fin cover av Tom Pettys «Insider». Foto: Julia Maria Naglestad

 

Tekst: Bent Inge Hvitstein og Victor Josefsen

 

Vil du vite hva som finnes utenfor hitlistene? Her er ukas utvalgte tips:

 

Daufødt – Låt: «Nedover»
Debutsingelen til et ungt rockeband, som snart også kommer med en EP. Det er lett å tenke på Kvelertak når du hører dette bandet, som har base i Oslo. Ifølge presseskrivet er det dog et stort spenn når det gjelder hvor de henter inspirasjon: «alt mellom hardcorebandet Trash Talk og popmesteren Paddy McAloon». (B.I.H.)

 

 

St. Vincent – Album: Masseduction
St. Vincent bedriver nesten sin egen kunstform utenfor konvensjonelle poprammer, der råskapen i tekstene er et av hennes sterkeste våpen, innhyllet i elektronisk eleganse, med noen elementer også av instrumentell råskap. Det er herlig å oppleve hvordan skapelse av musikk kan være så fri, og gi så mange nye inntrykk for hver lytting. Et detaljrikt og imponerende album, som tar lang tid å utforske. (B.I.H.)

 

Klikk her for at se den integrerte videoen.

 

Marie Munroe /Christer Knutsen – Låt: «Insider»
De har samarbeidet lenge, men dette er den første utgivelsen som en offisiell duo. Låten er en cover av en Tom Petty-låt, den nylig avdøde artisten som har vært en stor inspirasjon for dem begge. En livevideo ble utgitt før singelen, som en hyllest til Petty som plutselig ble mer relevant enn ønsket. Til våren kommer albumet The Murder of Crows. (B.I.H.)

 

Klikk her for at se den integrerte videoen.

 

DAB – EP: Rastløs
I presseskrivet heter det: «DAB er en trio fra Røros som høres ut som band som Hvitmalt Gjerde, Real Estate, tidlig de deLillos eller The Smiths, med tekster på norsk om ting du både forstår og ikke visste at du forsto». Jeg vil legge til: de høres gjerne ut som en sammensmeltning av disse bandene, for det er ingen kopi av andre band du blir servert. Og fans av Dunderhonning vil kanskje også finne seg en ny favoritt her. Variert og tidvis svært originalt, DAB forholder seg i liten grad til klassiske pop- og rockrammer, med blant annet et kirkeorgel som innledning til hele EP-en, og en plutselig banjosolo som får fram smilet. En spennende nykommer. (B.I.H.)

 

 

The Glutton – Låt: «Inkwell»

Den norske post-prog -gruppa The Glutton har nettopp gitt singelen «Inkwell» fra den kommende plata Outliers som slippes 17. november. I intervjuet vi gjorde med dem for 4 år siden sier gruppa: «Vi kaller gjerne musikken vår for post-prog, for dermed å kunne henvise til og distansere oss fra «god, gammel prog» samtidig. Vi lar oss inspirere, men vi er null opptatt av å låte mest mulig som Genesis tidlig i mars 1973 eller noe sånt. Det flotteste med 70-tallets prog-storheter var den enorme viljen til å utforske og dytte i sjangergrenser, lydbilder, låtstrukturer og så videre.» Og som med 70-talls prog-storhetene, er «inkwell» utforskende, med synther som boltrer seg i lydbildet til å begynne med, samtidig som komposisjonen innehar en streng struktur. Utrykket er kompakt, med «klimaks» fra 3.29 og utover før det hele momentant dempes mot slutten. (V.J.)

 

 

Svankropp – Album: Gabriel

«Band og artister er inspirert av mer eklektiske ting enn tidligere, kanskje det er på grunn av at mer musikk er blitt tilgjengelig gjennom strømming? Band i dag er en fusjon av mer aparte stiler og uttrykk enn for en del år siden, da det var litt for tydelig hvem de var inspirert av» skriver vår anmelder her. Dette gjelder i høyeste grad Svankropp. Vi har tidligere skrevet om dette svensk-norske bandet i denne spalten, nærmere bestemt singelen «Blush» fra 2016: «En fengende låt som spriker mellom sjangrer, med shoegaze som et utgangspunkt.» På den nye plata Gabriel er Svankropp også innom forskjellige sjangre, de er bl.a. inspirert av shoegaze, som My Bloody Valentine fra Loveless på «Whatever» og baspillet sender glimtvis tankene til Magazine, og da spesielt Secondhand Daylight. Ellers balanserer Svankropp et eller sted mellom indiepop og kunstpop. Dette er skolerte musikerene, og det er interessant  å høre deres «take» på  disse stilene , noe som er en grunnene til at jeg stadig kommer tilbake til denne plata, for det er  spennende passasjer og detaljer å finne i her (gitaren i nevnte «Whatever» f.eks.). Det skorter en del på selve låtskrivingen, det å lage helheltlige gode låter, men en god del kult å hente  på Svankropps plate Gabriel. Utgitt på Riot Factory. (V.J.)

 

 

Makthaverskan – Album: III
Stort og svevende fra svenskene som ikke kaster bort tiden på å sette sammen mange ord til fiffige albumtitler; dette er deres tredje album, som etterfølger I og II. Fartsfylte låter med glade melodier, triste tekster, luftige gitarer og raske trommer, slikt som får indierockfoten til å vugge av seg selv. (B.I.H.)

 

 

 

Broken Swans – Låt: «Sleep All Day»

Jeg har skrevet følgende flere ganger i andre fora tidligere: lo-fi/avantgarde-bråkerockerne Swell Maps sin «English Verse/Monologues», innspilt i soverommet til et av medlemmene så tidlig i 1997, er en av tidenes mest sjarmerende lo-fi utgivelser. Oslo-baserte Broken Swans sin singel er, om ikke verdens meste sjarmende lo-fi utgivelse, så sjarmerende. For en del år siden var lo-fi neo av det mest kuleste å oppdrive, og det kom mye bra, helt til alle og enhver skulle spille inn nachspiel-låtene sine og utgi dem på ekslusiv vinyl. Lo fi sjangeren ble utvannet og betraktelig mindre populær, men det har likevel kommet mange gode lo-fi utgivelser opp gjennom årene, nå er Broken Swans sin «Sleep All Day» med på den listen, en låt som bæres oppe av kun gitar og vokal (med ustø engelsk uttale). «Skakkjørt» fin låt.

 

 

Firewoodisland – Låt: «Dearest Brother»

Stian Vedøy vokste opp på Karmøy og flyttet til England for 7 år siden for å studere musikk. Med base i Bristol startet han bandet Firewoodisland (Vedøy på engelsk). «Dearest Brother» en forsmak på bandets kommende debutalbum, som kommer neste år. Låta har fått svært god tilbakemeldinger i Storbritannia fra  bl.a. Q Magazine, Clash, The 405 og BBC (radio) mfl. I Norge er låta bli playlista på P3, og det kan jeg godt skjønne, for «Dearest Brother» er delikat produsert pop, med røtter i folk, og med iørefallende arrangement og medrivende luftig refreng. Dette bandet har så absolutt spiren i seg til å nå ut både bredt (og smalt).

 

 

Møblos – Låt: «Stonerman»

Møblos, opprinnelig fra Torndheim, nå base i Bergen, slipper sin første singel «Stoneman» fra deres kommende EP  (2018). Møblos spiller en combo av 70-talls rock og stoner rock, sjangre med begrensede muligheter til originalitet, slik at kravet til kvalitet blir desto høyere. Møblos smeller ikke av av noen ny rockeklassiker med denne låten, med det spraker og gnistrer av gjengen samtidig som det oser attitude. Fet lyd, og singelcoveret er sterkt og effektfullt.

 

 

 

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog.

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Musikalske sidespor»

 

Plateanmeldelse: Erlend Ropstad – «Alt som har hendt»

Tirsdag 7. november
Erlend Ropstad skaper poesi av det ordinære.

Erlend Ropstad skaper poesi av det ordinære og det nære.

 

Tekst: Bent Inge Hvitstein

Det beste han får til, igjen. På det forrige albumet til Erlend Ropstad, hadde en av låtene tittelen «Det beste jeg får til». Lite visste han da at det var enda bedre ting i vente, fra hans egne hender og hode. Alt som har hendt er en fortelling hentet rett ut fra vanlige liv, der kjærlighet, sorg og smerte vanker side om side, for noen med litt for stor overvekt av det ene fremfor det andre. En toppkarakter skal henge høyt og være vanskelig å få tak i, men her klarer jeg rett og slett ikke å finne noe å trekke for.

 

Artist: Erlend Ropstad
Album: ALT SOM HAR HENDT (2017)
Plateselskap: Later Gator Records

6

 

Mørke og håp. «Vend om» heter den korte åpningslåten, noe som kan tolkes i flere retninger. Det er fristende å tolke den ut ifra den helhetlige medmenneskeligheten som hviler tungt over albumet, og tilskrive tittelen en mening om at samfunnet, politiske vinder og vi mennesker har tråkket over en strek, og at det nå er på tide å skifte retning. Det begynner med et ensomt piano. Utenfor drypper det tilsynelatende av tiltagende regn mot et vindu, det  er mørke skyer som setter stemningen, men samtidig er det noe beroligende over regndråpene som tar bort all annen lyd, som omfavner stillheten og som tross alt skaper liv, gir håp.

Poetisk imperfeksjon. Albumet blir kun gitt ut på vinyl (og digitalt), angivelig fordi Ropstad liker at musikken ledsages av lett skraping (se intervju hos NRK). Samtidig kan det kanskje settes i sammenheng med det å skape noe som ikke høres plettfritt ut, på samme måte som livet for de fleste av oss ikke er det. Miksen av det dempede og skjøre, og de fartsfylte låtene der gitaren driver glødende av sted med et smårustent skjær, kan også beskrive hvordan livet kan skifte hastighet og være uforutsigbart. På sistnevnte låter er det noe rufsete over innpakningen, som om låtene ikke kan tillates å være for innbydende. Han lar de streve litt, som for å understreke at skjønnheten ikke ligger i det som fremstår polert fra utsiden.

Hverdagsfølelser. Måten han forteller oss historiene på har samme utgangspunkt; enkelt og ektefølt, der vi får lov til å være bare mennesker, feilbarlige som vi er. Og der ligger nøkkelen til musikkhjertene som lar seg vri om: i et ordinært, hverdagslig språk, pakker han inn noe de fleste av oss kan relatere oss til. Han lager poesi av hendelser som tilhører hverdagene til helt vanlige mennesker, nettopp ved at han ikke bruker større ord enn de vi selv bruker i de samme hverdagene. Dermed treffer han noe sårt og nært i mange av tekstlinjene. Og jeg tenker: det kan ikke bare være meg som kjenner igjen disse følelsene og hendelsene, som finner igjen minner av både noe som har skjedd og noe jeg bare har forestilt meg at kunne ha skjedd. Måten han fargelegger livets mange tunneler og bakketopper på, gir triste og fine skildringer.

 

Albumcover.

Albumcover.

 

Balansert energi. Selve fremføringen er en viktig del av albumet. Rolig og behersket, sjeldent blir vi servert brå bevegelser eller vendinger. Likevel er det mye energi i ordene som glir forbi, tidvis skyver han de foran seg, andre ganger drar han med seg ordene gjennom låtene. På «Det store blå» virker det som om han rastløst skynder seg gjennom låten, fordi framtiden ligger der framme, uviss og urørt, men også preget av den fortiden han bærer med seg. Og når han synger om asylsøkere som blir hentet om natta, gjør det bare vondt. Det gnis inn med sure, fresende gitarer, og han snerrer mot oss på Thåströmsk vis: «vi henter de om natta, vi var enige om det». Vi blir tvunget til å forholde oss til dramaet som utspiller seg midt i blant oss, og følelsene det får frem i oss, avmakten vi kan føle på når vi ikke er i stand til å hjelpe. Samtidig som teksten legger lite imellom med hensyn til å beskrive hvor urettferdig det er at noen av oss skal gå rundt og være redde, for hvilken rett har vi til det, det er jo ikke oss det er synd på. Som han synger: «ditt hav er så lite, din båt så stor», med tydelig henvisning til de av oss som er så heldige å ha blitt født inn i norsk velstand. Årets desidert skarpeste politiske musikkstykke.

Virkeligheten er ikke abstrakt. Tekstene inneholder gjennomgående levende og konkrete bilder. Som i «Baby er du våken», der jeg ser for meg parken og kjenner luktene når det akkurat har slutta å regne, eller hun som sitter på et tog i «Svalene» og ser ut av et vindu, på vei mot noe vakkert og utrygt. Ropstad finner frem opplevelser og øyeblikk i livet der følelser formes, både vendepunkt og vanlige hendelser, og gjør de til noe stort. For livet består av mange små, men også noen store hendelser, på godt og vondt, og mange av oss kan kjenne igjen sårheten eller varmen. Det er mye kjærlighet og sterke følelser her, men han unngår klisjéfellene som kan være lett å falle i ved berøring av dette temaet. Kanskje er det nettopp fraværet av de pompøse og svulmende beskrivelsene som gjør disse tekstene til så sterke opplevelser. Store følelser passer ikke best på film, men mellom noter og gitarfingre, med bløte konsonanter og en formidlingsevne der fokuset er like mye på hva som ligger i, bak og mellom ordene, som i selve semantikken. Men han er heller ikke redd for å være direkte, og låttitlene kunne i andre sammenhenger virket banale, men her fungerer de godt, som en samling med novelletitler. Hver låt er også stor nok til å romme en fortelling som henger igjen, med mye varme, men også mye mørke. Redselen for å miste noen går som en tynn nervetråd gjennom hele albumet.

Tenkte at æ skulle tegne dæ det store bildet. Egentlig innbyr dette albumet til å trekke inn i en armkrok, og servere sofakompanjongen en av Ropstads egne strofer, fra albumets nydelige sistelåt, «Sang til de rotløse»: «så æ tenkte vi to kunne starte en gjeng». Men kanskje er det like nødvendig å lytte noen runder på disse låtene alene. For dette er rørende, varmt, dystert og stemningsfullt i seg selv, på en måte som gjør at du bør ha fullt fokus på musikken. Så om du ikke har en armkrok tilgjengelig, kan du like gjerne slå armene rundt deg selv og spenne opp lerretet bak lukkede øyne, så har du en av årets fineste musikkopplevelser i vente. Og du: husk å snu plata, flere ganger.

 

Klikk her for at se den integrerte videoen.

 

Sjekk også:

 

Erlend Ropstad: Drit i suksess og gjennombrudd, skriv bra musikk

Øya 2016: Erlend Ropstad

Musikalske sidespor – uke 33/2017 (Med Erlend Ropstad – «Det store blå»)

 

Plateanmeldelse: Electric Eye – «From The Poisonous Tree»

Mandag 6. november

Electric Eye JANSEN093 (2)

 

Artist: Electric Eye

Album: «From The Poisonous Tree» (2017)

Plateselskap: Jansen Records

5

 

Jeg har tidligere anmeldt singelen Invisible Prison fra Electric Eye sin nye plate «From The Poisonous Tree», og skriver følgende: «Invisible Prison er kanskje den beste låten Electric Eye har gitt ut. ‘Mye av gullet i dette bandet må sies å ligge i kompet. Trommer og bass følger hverandre eksepsjonelt godt’, skriver vår skribent om fjorårets Øyakonsert». Det stemmer også mer enn godt på singelen. På Invisible Prison og de andre låtene op plata ligger også mye av gullet i stemmen, sammen med kompet. Vokalen ligger lengre frem i produksjonen enn på «Different Sun»-abumet deres fra i fjor.

Beskrivelsen ovenfor funker også meget bra på den nye plata. For her drar de deg virkelig inn i en verden av hypnotisk space-ambient-«rock» med psykedeliske undertoner. Tilbake til Invisible Prison-singelanmeldelen: «Electric Eye seiler med Invisible Prison rent stemningsmessig i samme univers som f.eks. Spacemen 3, slik de låter på Big City (Everybody I Know Can Be Found Here), og til døme Dandy Warhols, ja, faktisk, på We Used to Be Friends, samtidig som de innehar det tilbakelente psykedelia-frasparket til Plan 9, på skiva «Keep Your Cool and Read the Rules». Stemningsfullt, smakfullt og groovy.» Også denne beskrivelsen funker bra på den nye plata.

Jeg så Electric Eye På Oslo Psych Fest 2015 der de slo an tonene med et suggererende, men samtidig tilbakelent uttrykk. Energien er hele tiden til stede selv om uttrykket er ganske så tilbakelent. På sitt beste oppviser gruppa sugende intensitet, og låtene inneholder nok av variasjoner bygd rundt det monotone (les: i positiv forstand) grunnrisset, dog, konserten som helhet ble etter hvert vel utflytende. Igjen en beskrivelse som stemmer med den nye plata, bortsett fra at plate som helhet ikke er utflytende. I likhet med Motorpsychos siste plate låtene flyter det aldri over i lange uttværende sekvenser som sirkulerer rundt sin egen navle, tvert imot holdes interessen ved like, og økes, og vel så det, fra begynnelse til slutt, som på «Rock på Norsk», som muligens faktisk er et nikk til Motorpsycho.

«From The Poisonous Tree» er den mest «stramt» redigerte plata Electric Eye har gitt ut. Krautrock-rytmer ligger i bunn over hele linja her, og på typisk krautrock- manér, så repetitiv som mulig, men suggererende, med mange instrumentalpartier og lydcollager». Apropos krautrock, åpningslåten Sometimes You Got to Jump to Lift YoutrFeet er kraut med stor K og rock med stor R, andre, her «utagerende», ingredienser, er psych pop, prog og psykedelia. Et kraftfullt beist av en låt (les også dette i postiv forstand). Både på denne og på resten av låtene lurer det nye elementet og opplevelser nært sagt rundt hvert taktskifte, noe de har felles med f.eks. Can. Electric Eye har også lekenheten og frihetstrangen til felles med krautrock-legendene.

På  Turn Around, Face the Sun trår de tilbake til musikalske psykedelika-terrenget de utforsket på forrige plate «Different Sun», men her har de oppdatert uttrykket, noe muligens låttittelen indikerer, for alt jeg vet, det lyder iallfall mer strukturert og monumentalt. Avslutningslåten Meditasjonen er nettopp meditativ, der drømmepop flyter som en underliggende malstrøm gjennom  komposisjonene, og der lydcollagene adder både østlige vibber og rom(space)-følelse til drømmene. Jeg må også nevne at Linn Frøkedal (Misty Coast, The Megaphonic Thriftgjør en fin innsats på stemningfulle Endless Summer.

Dette er den beste plata Electric Eye har gitt ut.

 

 

Electric Eye004vanlig (2)

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Electric Eye

Insomniac Bears: Intervju og debutsingel

Fredag 3. november
 Anne Valeur

Insomniac Bears. Foto: Anne Valeur

Det musikalske kollektivet Insomniac Bears ble startet da Magnus Moriarty kalte inn Marius Ergo, Marius Lord Hagen (Team Me) og Thomas Bratlie Haugland (Rumble in Rhodos) til en kveld i studio for å spille inn en låt til den årlige sommerkassetten som gis ut på labelet hans. Kvelden endte opp så full av inspirasjon at de bestemte seg raskt for å lage en fast konstellasjon ut av det.

Av: Victor Josefsen

I dag er Insomniac Bears’ debutsingel «Scenic Drives» ute. En retrofuturistisk poplåt med deilig avslappende komp, enkle og melodiøse hektende synther,  energisk og sjelelig vokalføring og lun vemodig fiolin. Insomniac Bears’«Scenic Drives» føyer seg mer enn pent inn i rekken av nye gode norske utgivelser i år. Jeg anbefaler deg, kjære leser, å sette Insomniac Bears «Scenic Drives» på din sjekke-ny-norsk-musikk-prioriteringsliste.

 

 Fredrik Melby

Insomniac Bears «Scenic Drives. Cover: Fredrik Melby

 

Gratulerer med singel. Dere har valgt å kalle den «Scenic Drives».
Hva er bakgrunnen for tittelen? Hadde dere alternative titler og hvilke i så fall?

ME: – «Scenic Drives» har vært tittelen fra dag(kveld) én. Vi lagde all musikk, melodi og tekst på en kveld, så den har vært spikra siden unnfangelsen. Thomas kan vel gå mer i detalj rundt den tekstlige bakgrunnen, men for meg handler den om en frihet til å gønne på og skape og oppleve vakre ting sammen med folk man er glad i.

TBH: «Scenic Drives» er en hyllest til norske naturparker og fjellheimer. Vi ønsker å snakke naturens språk og minne folk på hvor viktig det er å ta en pause i våre hektiske liv for å få litt perspektiv. For å få et unikt grep om livet. Låta er en kunstpause injisert i din stressende hverdag for å utløse en frihetsfølelse.

Hvordan vil dere selv beskrive singelen?

-Luftig, likandes, vakker, og vemodig.

Hvordan lager dere egentlig låter? Har dere noen musikalske forbilder dere søker inspirasjon fra?

– Veldig få konkrete inspirasjonskilder. Vi har vel aldri snakket et eneste ord om andre band eller referanser med tanke på hvordan vi skal låte. Vi er mer en sosial klubb med mål om å møtes av og til for å lage den beste melodiske popmusikken vi kan. Når det er sagt så har vi bonda mye rundt sein Aerosmith på kveldstid da;)

Låtskrivingsprosessen er som følger: Vi møtes i studio, tar noen øl(eller rom/cola), og improviserer fram en låtstruktur på de instrumentene vi har får hånden. Samtidig sitter Thomas med blokka si og skriver tekst, så innen vi andre er ferdig med det instrumentale, står han klar til å hoppe inn i vokalbua for å legge en melodi og tekst vi på det punktet ikke har hørt før.

Hvilke utstyr/instrumenter bruker dere?

Hva enn hver enkelt låt måtte kalle for. En bråta med analoge synther, gitarer, trommesett, trommemaskiner osv. Magnus spiller fiolin på mange av låtene. Thomas spiller litt trommer på én. Marius Hagen liker å kjøre ting gjennom støyende bokser for teksturer og interessante perkusive effekter. Jeg har spilt litt fretless bass og kontrabass på én av låtene, og vil gjerne gjøre mer av det framover. Viktig å smi mens fusionåret 2017 fortsatt er varmt. Alle synger.

Da vi var i Ocean Sound på Giske hadde vi med oss grunnstrukturene i låtene våre, og boltret oss noen dager med det flotte flygelet og diverse andre dyre og vellydende instrumenter de har der.

Har dere noen røverhistorier fra studio?

– Tror vi er ganske kjedelige karer med høy arbeidsmoral i studio. Kunne fortalt noen historier fra Destiny(bar i etasjen under studioet mitt) fra ETTER vi har vært og jobba i studio, men det skal jeg ikke.

Hva mener dere selv er deres største styrke som musiker?

ME: Evnen til å ha det gøy med å skape musikk. En prosess der man fokuserer helt og holdent på kreativitet, samtidig som man koser seg gløgg og ivaretar et unikt kameratskap er nok ikke alle band forunt. Alt av drama og distraksjoner blir igjen utafor studiodøra.

Når dét er sagt, er nok meloditeft og egenart gode egenskaper jeg tror vi alle innehar.

Hva skjer fremover?

– Første tolvtommern kommet ut rett på nyåret. Så blir det nok noen kvelder i studio for å skrive mer musikk sammen. Og så må vi hive oss i en lånebil og komme oss tilbake til Ocean Sound for å ta inn litt vestlandsluft og legge no luksuspålegg. Så blir det vel kanskje noen konserter i 2018.

 

 

 

Her kan du søke etter og låne utgivelser og bøker i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

Rumble in Rhodos

Thomas Bratlie Haugland – 5 om bøker og musikk

Videopremiere: Magnus Moriarty™ – Earscapism

Deichman anbefaler: Årets album 2015 (inkludert Magnus Moriarty™ – In Search of the Archetype)

Rumble in Rhodos

Team Me

Vegard Setrom i Hockney – 5 om bøker og musikk

Torsdag 2. november

Hockney. Vegard Setrom som har svart på spørsmålene sitter til høyre. Han til venstre er da Sigurd Fandango. Foto: Jimmy Linus.

Til tross for kun ha utgitt to singler har Hockney allerede rukket å bli et navn på manges lepper. Hockney gir ut den nye singelen «Away We Go» på fredag. Eik Valebrokk ga Hockneys andre singel «Vacation» terningkast 6, og triller terningkast seks til den nye singelen også, og uttaler dessuten: Er Hockney det beste norske popbandet siden The Margarets?  I dag er Vegard Setrom i Hockney gjest i vår intervjuserie 5 om bøker og musikk. Belest type, bare les videre.

Av: Victor Josefsen

1) Hva er det siste du leste?

– «Alexis de Toqueville», en biografi av Hugh Brogan. Tocqueville ble berømt for sin studie av demokrati og amerikansk samfunnsliv på 1830-tallet og regnes som en av de første moderne samfunnsforskerne. Det er flere som nå bruker Tocqueville sine teorier til å forsøke å forklare fenomenet Donald Trump, og dette skriver jeg for tiden masteroppgave om.

2) Hvilken bok ville du laget soundtrack til, og hvorfor? Hvordan skulle det vært?

– Dag Solstad sin «Genanse og verdighet»! Ja, hvorfor ikke? Det måtte ha blitt jazz, kanskje en ensom klarinett i kamp mot slitsom pop.

3) Hva er din favorittbok?

– Det er så vanskelig å velge at jeg tror jeg må ta den boken som har hatt størst innvirkning på meg. Jeg leste «The Selfish Gene» av Richard Dawkins da jeg var 20 år gammel. Boka gav meg en slags eksistensiell ro og åpnet øynene mine for hvordan naturen fungerer, og hvorfor vi må ta vare på den. Alt i boken var nytt for meg og jeg følte meg derfor litt snytt etter 16 års skolegang. Kanskje det burde settes av mer tid i skolen til dette? Da ville man sikret at innsiktene fra evolusjonsbiologi ble en del av allmenndannelsen. Anton Tsjekhov var vel inne på noe da han sa at man må vise mennesket hvordan det er for at det skal kunne forbedre seg.

4) Hva er ditt favorittalbum?

– Det må være Sgt. Pepper av The Beatles. Jeg kjøpte plata på sommeferie i London da jeg var 13 år gammel og hørte den for første gang på discman inne på Victoria Station. Senere på kvelden hørte jeg den om igjen og da skjønte jeg at stemningslydene på starten av tittelsporet ikke var lyder fra inne i ankomsthallen. Lyden av Sgt. Pepper og Victoria Station ble da starten på min musikkinteresse.

5) Hvis du skulle startet et band med en forfatter, hvilken ville det vært?

– Kanskje Don DeLillo? Vi har jo allerede en låt på blokka med arbeidstittelen «Postmodern», så han kunne jo fått bidratt med noen ord og litt støy på den.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

 

Sjekk også:

5 om bøker og musikk

 

Les også:

The Beatles – «Don’t Let Me Down»

The Beatles – Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band (1967)

The Beatles – The Beatles

Gamle juleplata med Beatles

Er det vits å lese noe mer om Beatles?

 

Albumanbefaling: McCartneys «Ram»

Årets beste Youtube-klipp – Nirvana med McCartney som Kurt

Paul McCartney var fan av dette bandet

 

George Harrison og ukulelen

 

Ravi Shankar 1920-2012

 

Engelsk landsbypsykedelia

Musikalske sidespor – uke 43/2017

Tirsdag 31. oktober
 Jørgen Nordby

Et av ukas musikalske sidespor: John Olav Hovde albumdebuterer med varme historier fra indre Telemark. Foto: Jørgen Nordby

 

Tekst: Bent Inge Hvitstein og Victor Josefsen

 

Vil du vite hva som finnes utenfor hitlistene? Her er ukas utvalgte tips:

 

Revirstredet – Låt: «That Day»
Et nytt band som gis ut på et bittelite plateselskap, Meteoritt. Dette er selskapet som også stod bak Emma Hegermanns fine debutalbum tidligere i år. Revirstredet spiller også behagelig pop, nesten som en mutasjon av Cold Mailman og Minor Majority. Et selvtitulert debutalbum forventes tidlig i 2018. Fra plateselskapet får vi følgende beskrivelse av denne første låten: «»That Day» er en sang om den helt store forelskelsen, om å høre på Al Green, eller begge deler. (B.I.H.)

 

 

Colonel Roger – Album: Colonel Roger

I strømmen av gode norske utgivelser er det fort gjort at små perler triller sin vei uten å få så mange lysglimt på seg, som Colonel Roger sin selvtitulerte debutplate. En personlig og utrykksfull plate er det blitt, produsert med lite fiksfakserier, noe som i dette tilfellet ikke er en svakhet, men derimot en styrke. Colonel Roger låner fra pop, singer-songwriter, americana, rock og indie, og lager sitt helt eget musikalske univers. En av toppene på plata er St. Thomas-hyllesten «Got a Shirt from Saint Thomas», en lavmælt, innbydende låt med lett nasal og sår vokal og deilig gitarpukking. På de mer rocka låtene som «Outsider» og «Burning feel» åpenbarer rustikke landskap seg med åpne sletter befolket av drivende gitarløp og gutsy vokal, og som sender assosiasjoner til Neil Young, sørstatsrock og Grateful Dead, sistnevnte namedropper Colonel Roger selv som inspirasjonkilde. En annen stor fordel med plata er at det er variasjon å finne i låtutvalget, sjekk f.eks. lett monumentale og sugende «Daydreaming», slik at det aldri blir forutsigbart. Platecoveret er også meget bra, laget av Susanne Tråsavik, og snart kommer plata på vinyl. Her er både innpakning og innhold en sann drøm for vinyl-junkies. (V.J.)

 

 

Yodude/Heybro – Dobbeltsingel: «Mer»/»Erik 1» & Singel: «Støy»
Yodude/Heybro har nylig gitt ut en singelen «Mer Erik 1». I juni kom singelen «Støy», en poppa shoegaze sak med norsk tekst, noe à la det Tvang syslet med i 2007/09. Et drømmende pop/shoegaze-riff «sparker» i gang låta. I tillegg til at Yodude/Heybro maner fram dette gitarriffet inneholder låta som seg hør og bør stopp/start-breaks,`a la band som Built To Spill utnytter til fulle. Og som f.eks. Built To Spill gjorde på plata Ancient Melodies for the Future i 2001, skjuler ikke Yodude/Heybro manglende ferdigheter bak en vegg av sure feedback-skurrende sjarm-gitarer med haltende trommer på slep. Dette er godt produsert, med god vokal og formidlingsevne. På den siste singelen «Mer Erik 1» lyder de mer neddempete på 2.låta «Mer», krydret med et bedagelig bredt orgelteppe. Fin låt, men den beste  av disse to, er den ferske fuzza blueslåten «Erik 1», som tar skikkelig av sånn ca. fra 1:20, da bluesfuzzen for alvor gjør sitt inntog i hele lydspekteret. Kul låt med kule vrier, også på slutten av låta, ja hør selv. Igjen god vokal og fortellingevne. (V.J.)

 

 

Chicago Truls & the Funky Five – Låt: «Fly høyt»
Den korte beskrivelsen er funk møter hiphop, med en energisk haugesunder i hovedrollen. Første singel fra et kommende album, og det er bare å se opp for flere singler utover høsten og vinteren. (B.I.H.)

 

 

John Olav Hovde – Album: Fantomfeber
I årets første utgave av denne spalten, ble han omtalt fordi han skulle spille på Krøsset. Fredag 3. november er han tilbake på den samme scenen, og denne gangen har han med seg et solid debutalbum i gitarkofferten. Beskrivelsen fra januar holder seg også på disse låtene: sjarmerende, lavmælt og mollstemt visepop/rock/folk på rotekte telemarksk. Hele spekteret fra småsøte ballader til rockere som knirker i sømmene er dekket, og han viser tydelig at han mener noe med tekstene, som er nære og fulle av varme, men også med mye sårhet og mørke stjernehimler i miksen. (B.I.H.)

 

 

Helgeland 8-bit Squad – EP: Lavaresistent
Jeg er langt ifra noen reggae-kjenner, og ihvertfall ikke noen kjenner av den smale sjangeren laptop-reggae, som er sjangeren nordnorske Helgeland 8-bit Squad dyrker. Så er det sagt. Men alle utøvere ønsker vel å nå ut til publikum, både til lærde og ulærde publikummere, skulle jeg tro. Hodet mitt duver iallfall i takt med kutt som «Oppi Nordland» og «Gå seg te», og gir meg gode vibber. Helgeland 8-bit Squad består av Tiny Tias og Slåbrock (Mathias Østrem og Didrik Marø), og har siden 2011 produsert digital reggae/dancehall, der lyden av billige Casio-keyboards og spillmusikk fra arkademaskiner på 80-tallet møter basstung dancehall og dub, står det i presseskrivet. Denne EP’en var såpass givende at vi snart vil kjøre et intervju med Helgeland 8-bit Squad, så følg med framover. (V.J.)

 

 

It Might Get Loud – Låt: «NA NA NA NA»
Kjernen i rockebandet It Might Get Loud er fra Kirkenes, nå med base i Trondheim. Tidligere i år kom deres første singel etterfulgt av deres første EP. Nå er de gang med albuminnspilling og singelen «NA NA NA NA» er første smakebit fra debutplata. Låta, som de låtene de har gitt ut før også, er spilt inn sammen med produsent og tekniker Christer Krogh. Samme mann står bak miks av sangen, mens mastering ble gjort av Brian Lucey i LA (Arctic Monkeys, The Black Keys, Lana Del Rey osv.) Den nye singelen er velkomponert, relativ tung, litt blues-infiserte rock med pop-elementer. Det hele er velspilt og velprodusert, men låter ikke for «snilt», blottet for følelse og innlevelse – og med det allsangvennlige «NA NA NA NA»-refrenget vil den sikkert slå an på konsertlokalene. Enda bedre enn «NA NA NA NA» er den fengende kraftpop-låta «Shine Your Diamond» fra EPén «Warning». Må også nevne at It Might Get Loud har fin-fine singel/EP -covere. (V.J.)

 

 

Hjerteslag – Låt: «Skyggesiden»
Hjerteslag har unektelig funnet en oppskrift som de vet å bruke til fingerspissene. De beste låtene fra «Møhlenpris Motell» kan fylle hele rommet med den smittsomme rytmen og stemningen som siver ut fra plata som snurrer på spilleren. Vi finner det igjen på denne singelen, f.eks. gitarklangen som glir av sted og gir deg følelsen av å sveve. En bass som graver seg inn i melodien og hele tiden ligger og dunker deg i hjertet. Et tynt lag med flyktig synth på toppene. Hjerteslag kan gjøre lytteren oppstemt og nedstemt på samme tid. Hjerteslag har gjort det igjen. «Skyggesiden» er en herlig låt. De fleste setningene ovenfor er rappa fra kollega Bent sin anmeldelse av Hjerteslag sin singel «Sang til Sonja», og passer perfekt til den nye singelen «Skyggesiden» også. (V.J.)

 

 

Car Seat Headrest – Låt: «War is Coming (If You Want It)»
Fjorårets store rockenavn Car Seat Headrest har kommet med en ny låt, der teksten som vanlig er i fokus, mellom en dominerende basslinje og en noe mindre gitartung baktropp enn vanlig. (B.I.H.)

 

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Musikalske sidespor»

 

EP-anmeldelse: Forgetaboutit – «The Resurrection Of Everything»

Mandag 30. oktober

coverFORGETABOUTIT

 

Artist: Forgetaboutit

EP: «The Resurrection Of Everything» (2017)

Plateselskap: Big Day Records

5

 

Forgetaboutit ble dannet i 2013, og har headlinet flere punkfestivaler i Norge og spilt support for bl.a. Millencolin, naturlig nok, da de begge er sterkt inspirert av Bad Religion, noe Forgetaboutit ikke legger skjul på, tvert i mot, de går med Bad Religion-t-skjorte(r), iallfall et av medlemmene og nevner Bad Religion i låta «Bring It All Toghether»: «Did you listen to Bad Religion, maybe you where just like me». «Bring It All Toghether» er en eminent låt, som nesten lyder som hybrid av Bad Religion og det Norges aller beste poppønkband gjennom tidene, Kung Fu Girls, drev på med på 90-tallet. Det beste fra to verdener, altså.

I hardcore/skatepunk-sjangeren er det få muligheter til å variere uttrykket, noe som faktisk ikke er sjangerens begrensning, men bærebjelke. Bad Religion gjorde maksimalt ut musikkstilens trange rammer med «poppa» låter og superfengende melodier. Låtene deres er ofte mer egenartede og melodiøse enn de fleste av sine «kolleger», Pennywise, NOFX, Millencollin er greie referanser (selv om det er egentlig er motsatt). Hør f.eks. på plateklassikerne «Against the Grain» (1990) og «Stranger Than Fiction» (1994).

Alt må stemme i sjangeren Forgetaboutit opererer i for å få maksimalt utbytte av virkemidlene. Attack, presisjon, samspill og sterke låter og gode tekster, det meste stemmer på Forgetaboutit sin EP. Rent musikalsk sklir det unna i drivende skatepunktempo med effektive trommer, spenstige riff, fengende melodier og allsangsrefrenger.

Tekstene er  personlige om det de opplever og ser rundt seg, som denne tekstrofen fra åpningslåten «Warning»:«What the hell is wrong with people today? Seems like all the passion has gone away.  We don’t like the way you sound, where´s the voice of the underground». Igjen, tenk Bad Religions uttrykk, meget bra formidlet av vokalisten.

Ikke alle låtene, som helhet, holder helt inn, men det er riff, tekster, passasjer i hver låt som sparker fra og river med, derfor karakter 5. Dette blir bra framover.

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

 

 Caroline Ramnæs

Forgetaboutit. Foto: Caroline Ramnæs

 

Sjekk også:

Øya 2015 – Bad Religion

Korrupt (Marius Jahnsen) – 5 politiske platefavoritter

Lørdag 28. oktober

Korrup1 (2)

Kristiansand-punkerne Korrupt, med medlemmer fra Social Suicide, har mottatt strålende kritikker både i norske og utenlandske blogger for debutplata «Preachers And Creatures», produsert av Tommy Akerholdt fra Silver, Turbonegro m.m. Vel fortjent. En av favorittene våre er «No Past, No Future», en låt som bør tiltale alle som liker The Good The Bad and The Zugly. Briljant låt. En av mange sterke kutt på «Preachers And Creatures». I anledning slippet av debutplata spurte vi vokalist og tekstforfatter Marius Jahnsen, tidliger Myhren, om hans 5 politiske platefavoritter .

Av: Victor Josefsen

Refused – The Shape of Punk to Come
Tidløs klassiker. Meget anti-kapitalistisk album.

 

Ice Cube – AmeriKKKa’s Most Wanted
Top 5 beste rap-album. Det er et ganske hardt anti-politi album, som er ekstremt forståelig på daværende tidspunkt i daværende situasjon.

 

N.W.A – Straight outta Compton
Vanskelig å ikke nevne dette. Det er kanskje ikke et rent politisk album, men fortsatt vanvittig mye kritikk rettet mot politi og stat. Også forståelig på daværende tidspunkt og i daværende situasjon.

 

NOFX – Punk in Drublic
Heller ikke et rent politisk album, men man finner veldig mye politikk i NOFX sine tekster. Vil kanskje trekke frem «Perfect Government» (som strengt tatt er en cover) for å poengtere det politiske.

 

Tekla Knös – Hellre dåre än marionett
Svensk anarkist-punk jeg hørte mye på når jeg var yngre.

 

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

Videopremiere: S.L.Y.C. – «We move to make new words» / Plateanmeldelse: S.L.Y.C. – «Say, the illocuted»

Torsdag 26. oktober
 Viviana Vega

S.L.Y.C. Foto: Viviana Vega. Montasje: Anthony Barratt

S.L.Y.C. er et helt nytt norsk bekjentskap for meg. I morgen 27. oktober slipper de sin andre plate på Metronomicon Audio. «Say, the illocuted way» er tittelen, og for en delikat plate det er blitt. I dag kjører vi både anmeldelse av plata og videopremiere på den herlige låta «We  move to make new words». Pluss intervju.

Av: Victor Josefsen

S.L.Y.C. Say, the illocutive way Sleeve by Aslak Gurholt Ronsen - Yokoland 1

 

Artist: S.L.Y.C.

Album: «Say, the illocuted way» (2017)

Plateselskap: Metronomicon Audio

5

 

Låta «We  move to make new words» kan karaktiseres som elektro-infisert forførende tweepop, med et deilig lush lydbilde. S.L.Y.C. er innom fin-fin jingle-jangle twee/casiopop på «Alas, there’s nobody else», bevegende filmatiske stemninger akkompagnert av indie/postpunk-aktige gitarer i «My view from over there». De fletter også inn folk-influenser, slørete støy-ingredienser m.m. i lydbildet. På de aller fleste låtene er Sara Lena Yri Cools vevre stemme backet opp av et innbydende lydbilde med elementer fra Cocteau Twins og Stereolab.

 

Vi tok en liten prat med S.L.Y.C. om plata, videoen, premierelåta, inspirasjonskilder og platetittelen.

 Jørgen Skjulstad

S.L.Y.C. Fioto: Jørgen Skjulstad

Hvem er dere?

– Vi er mellom fem og sju musikere med tilknytning til det musikalske kollektivet Metronomicon Audio.

Hva er dere inspirert av? Musikalsk og umusikalsk?

– Det varierer fra person til person og fra dag til dag. Instrumentene våre inspirerer oss. Det er mer typisk at en låt blir nok mer typisk til som resultat av tilfeldig klimpring enn som en direkte oppfølging av en inspirasjonskilde.

Hvordan ble denne låta og videoen til?

– Låta eksisterer faktisk i to versjoner på albumet. Først hadde jeg (Sara, red. anm.) en skisse, som bare trommeslageren såvidt hadde fått høre før vi spilte den inn i studio. Dermed var det duket for mye arrangering gjennom produksjonen. På et tidspunkt delte vi oss i to og lagde hver vår versjon av arrangementet uten å høre på hverandres utgave. Resultatet ble to så ulike versjoner at vi bestemte oss for å ha med begge på plata. Dette er den første av dem, «We Move To Make New Words».
Videoen er laget av Jørgen Skjulstad, og er en realisering av en idé han har hatt lenge, om å bruke ledlyskastere til å fargelegge hele rommet i ulike farger styrt av musikken.

Hvordan blir det kommende albumet?

– Det blir bra!

Hva ligger i platetittelen? Hadde dere alternative titler og hvilke i så fall?

-Tittelen er hentet fra teksten til den låta som fins i to utgaver. Alternativ tittel var «Sway, the illocuted way», men den kom aldri langt.

Hva er favorittskiva deres og hvor nært opptil synes dere skiva deres er?

– Jeg tviler på at noen av oss har én favorittskive, og vi har iallefall ikke prøvd å lage en plate som ligger nært opptil en favoritt. Folk hører veldig ulike ting i musikken vår og vi får mange sprikende sammenlikninger.

 

 

Plateomslag: Aslak Gurholt / Yokoland

 

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

Plateklassiker: The Replacements – «Let It Be»

Onsdag 25. oktober

The Replacements Let It Be

 

Artist: The Replacements

Albumtittel: «Let It Be» (1984)

Plateselskap: Twin/Tone Records

 

«Calling the album «Let It Be» was our way of saying that nothing is sacred, that the Beatles were just a fine rock & roll band. We were seriously gonna call the next record Let It Bleed» – Paul Westerberg.

 

The Replacements ble dannet i Minneapolis i 1979 da Paul Westerberg (som da jobbet som vaktmester) ble med som vokalist i bandet bestående av Chris Mars på trommer og brødrene Tommy og Bob Stinson på henholdsvis bass og gitar. «Let It Be» er bandets tredje fullengder og ble sluppet i oktober 1984. Albumet viser at bandet tar stadig større steg som låtskrivere og samtidig en mer voksen side av bandet. Vel, kanskje ikke helt…

«Let It Be» starter med «I Will Dare» med Peter Buck fra R.E.M. på gitar, og for én åpning! En klassisk, catchy og sår poplåt med fremragende tekst av Westerberg, frontfiguren med stor F, med kjærlighet og usikkerhet som evig aktuelle temaer. Festen blir tatt til et nytt nivå med «Favorite Thing», «We`re Coming Out» og «Tommy Gets His Tonsils Out», tre kjappe og frenetiske rockelåter på rappen, før tempoet blir tatt ned igjen med den nydelige «Androgynous». Etter albumets eneste halvsvake låt, Kiss-coveren «Black Diamond», kommer det flere topplåter som «Unsatisfied», «Seen Your Video», «Sixteen» og «Answering Machine«. «Gary’s Got a Boner« viser at bandet kanskje ikke hadde blitt så voksne allikevel, men den passer allikevel helt perfekt inn på «Let It Be».

The Replacements slapp det fremragende albumet «Tim» i 1985, som skulle bli det siste albumet med den opprinnelige besetningen. Bob Stinson fikk sparken i 1986 på grunn av fyll, dop og rot, noe som bandet var viden kjent for. «Pleased To Meet Me» med med «hiten» «Alex Chilton» (Big Star) ble utgitt i 1987 og var det siste virkelige gode albumet til bandet. Men det skal sies at «Don’t Tell A Soul» fra ’89  og «All Shook Down» fra ’90 definitivt har sine høydepunkt.

I tidsrommet fra 1984 til 1987 var The ‘Mats et av de beste rock and roll-bandene der ute. Start derfor med «Let It Be». For de viderekomne, anbefales den relativt ferske liveplaten «For Sale: Live At Maxwell’s 1986» (nok en Beatles-tittel sneket inn der altså). Et hinsides bra opptak fra glansperioden.

 

 

Saken er hentet fra Trondheim folkebibliotek – Musikkavdelingen sin blogg musikkprat
Tekst: David Jønsson

 

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

Musikalske sidespor – uke 42/2017

Mandag 23. oktober
 Perrine Rivain

Et av ukas musikalske sidespor: Den første singelen til SKAAR (tidligere SNØ) er et deilig lydmonster. Foto: Perrine Rivain

 

Vil du vite hva som finnes utenfor hitlistene? Her er ukas utvalgte tips:

 

Tekst: Bent Inge Hvitstein og Victor Josefsen

 

Benjamin Clementine – Album: I Tell a Fly
Dette albumet er vanskelig å beskrive. Han bryr seg åpenbart lite om konvensjoner og sjangerbåser, og overraskelsene står i kø underveis. Det er både dramatisk og kaotisk, med hans stadig skiftende vokal som et slags samlingspunkt i historiene han forteller. Her får du noen små doser av tradisjonell pop, men først og fremst er dette avantgarde og et strålende utført lydlig teaterstykke. (B.I.H.)

 

 

Skaar – Låt: «Two of Us»
Tidligere het de SNØ, nå er de klare for å erobre verden under nytt navn. Låten varer i nesten åtte og et halvt minutt, uten at den på noe tidspunkt blir uinteressant eller at partier føles som fyllmasse. Hvert sekund er nødvendig, både der de beveger seg stillferdig rundt og der de bygger opp vegger av lyd. Jeg støtter meg til beskrivelsen fra Deft Artists: «En gripende og oversanselig reise i vokaldominert postrock». (B.I.H.)

 

 

The Weather Station – Album: The Weather Station
Hennes fjerde album har av mange blitt hyllet som hennes hittil beste, og det støttes herfra. Hun har gradvis utvidet lydbildet, fra den forsiktige og nakne begynnelsen, til noe som på mange måter fremstår som en mer selvsikker artist på det nye albumet. Likevel har hun beholdt kjernen i musikken; gode melodier, roen i fremførelsen og tekster som du må ta deg bryet med å bli kjent med. Tamara Lindeman er i ferd med å brøyte seg frem i singer/songwriter-miljøet, uten at hun trenger å heve stemmen for å hevde sin posisjon; musikken er hennes spisse albuer. (B.I.H.)

 

 

Lamark – Album: Byen
Fullengderen Byen består av gode poetiske låter, signert Lamark, og innbydende produksjon, signert Matias Tellez. Det varme soundet omfavner Lamark tekster som rommer en ung søkende og undrende sjels møte med både fellesskapet, og ensomheten,  i byen. Lamark er fra Bodø og har nettopp flyttet til Bergen. Låtene kan karakteriseres som (elektro)pop, preget av beats, analoge synther, men det er også akustiske lydbilder her, som i «Jazzkafé i San Jose». Dessuten bidrar Unstadbrødrene fra Kråkesølv, som musikere og co-produsenter, på rocka «Om du e fornuftig nu fordufta du». De litterære referansene på platen svinger innom alt fra 90-talls tv-serier som MacGyver og Pacific Blue til skikkelser som Simone de Beauvoir og Leonard Cohen. Lamark låner fra pop (f.eks. skamløse bør-bli-lista på P3-fengende «Sorry baby»), jazz («Jazzkafé i San José»), visesang (vare «Midt oppe i noe stort»), drømmepop (betagende «Svakt øyeblikk», med en åpning som sender assosiasjoner til Beach House) og electropop generelt, og skaper, i likhet med Fredrik William Olsen, sitt helt eget tekstlig-musikalske univers. Denne plate bringer også tankene til Lamarks hjemlige trakter i Bodø og nevnte Fredrik William Olsen sin givende plate Kosmos og kaos, selv om sistnevnte er mer neddempet og med annet tekstlig innhold. (V.J.)

 

 

The Largo – Låt: «Big Black Hole»
Dette er en trio stasjonert i Oslo, som for noen uker siden slapp sin første singel. Tung rock med mengder av energi. Her er deres egne ord om låten: «Teksten er skrevet i sinne over griske kvinner og menn uten empati overfor noen andre enn seg selv. Mantra er: er man ikke sterk, står man ikke igjen med noen ting». (B.I.H.)

 

 

Alex Lahey – Album: I Love You Like A Brother
Hun kommer fra Australia, og albumdebuterer med friske rocketoner og tekster som fokuserer på de utfordringene som byr seg i begynnelsen av voksenlivet, der du gjerne vil være både voksen og ungdommelig på samme tid. (B.I.H.)

 

 

Junivers – Album: Turen Hjem
Gitarspillingen er virkelig bra over hele linja, à la de Pink Floyd-aktige svevende, episke drømmene i «Tur i Parken», for øvrig får deler av denne komposisjonen meg til å tenke «Meddle» av nettopp PF, legg til litt pop-psykedelia light, samtidig låter det veldig bergensk (gjelder hele plata), som min kollega Bent skriver i sin mini-anmeldelse av singelen «Den gang du var ung», en poplåt med fengende melodi. Et av mange høydepunkt på plata er «Inkasso» med den fine og varme melodiføringen, og den rørende fortellingen. Smittende «Denne Dagen» er ren bergensk gitarpop, med Teenage Fanclub-gitarer, slik Fanclub lyder på de første platene. I dvelende «I Drømmeland», er det de episke gitarene som topper det hele og høyner summen av bestandelene, det samme med flere andre låter på Turen Hjem, som pop-rockeren «Vi Er Mange Som Kan Følge Deg Hjem». Den eneste låten jeg kan styre min begeistring for er avslutningslåten «Etter Turen» med sine uttværende og cheesy synth-sekvenser og effekter. Bortsett  fra den, er Junivers’ Turen Hjem en variert, men også helhetlig plate; en «skjult» perle av en norsk utgivelse. (V.J.)

 

 

Green Sky Accident – Låt: «Tiny Battlefields»
Vi har tidligere anbefalt Green Sky Accident og deres forrige singel «Hedge Creeper» i denne spalten. Den nye singelen, «Tiny Battlefields», er hentet fra Green Sky Accidents kommende plate, Plura. “Melodien ble til i en drøm, som flere av låtene våre ofte blir. Den ble sunget inn på mobilen i halvsøvne, og tatt med på øvingslokalet dagen etter”, melder GSA. «Tiny Battlefields» er enda en fin låt av Green Sky Accident, der særlig drømmeindiepopsekvensene beveger. Vi får håpe at medlemmene i Green Sky Accident opplever mange inspirende søte drømmer framover. (V.J.)

 

 

Posterboys – Låt: «Never Got Along»
Vi har tidligere anmeldt Posterboys’ singel «Best Friends» og omtalt deres forrige singel i positive ordlag på musikk facebook. På den nye singelen «Never Got Along» flørter de igjen med Teenage Fanclub, og enda mer skamløst enn før.Og i likhet med Swedens siste singel er «Never Got Along» mer «streit» poppa produsert enn de de to forrige slippene. For øvrig lekker produksjon. I anmeldelsen av Sofi Lofis plate Buried stilte kollega Bent spørsmålet “Hva gjør du når noen kommer for nært opp til et favorittband i uttrykket? Du kan skyve bandet fra deg og fnyse: copycats. Eller du kan se det som en ære på vegne av originalen”. Jeg velger det siste alternativet. Igjen en god låt fra Posterboys. (V.J.)

 

 

 

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Musikalske sidespor»

 

VIAN – Lyden av en tåkelur som uler utover rolig tåkelagt hav

Torsdag 19. oktober

Presse-VIAN-Killer-Inc-as-2

Vi lot oss å begeistre av Kristiansand-gruppa VIANs singel «Hvit Støy» tidligere i år. Og Fædrelandsvennen og  Øyvind Nyvoll i NRK Sørlandet har latt seg begeistre av debutplata «Diafon», som kom tidligere i oktober. I dag 19. oktober spiller de på MIR Grünerløkka Lufthavn i Oslo. Vi tok en liten prat med med VIAN om de gode kritikkene og hva publikum kan forvente av dem live.

Av: Victor Josefsen

Gratulerer med det nye albumet og gode kritikker. Fædrelandsvennen triller terningkast 5 og sier «Vian er årets Highasakite». Hvordan vil dere selv beskrive albumet?

– Tusen Hjertelig takk! Å være årets Highasakite er nok ikke målet vårt, men vi ser på det som et stort kompliment til debuten vår. Vi er likevel et eget band med en egen sound. Selv ville vi beskrevet albumet som et resultat av beinhardt arbeid. En læringsprosess på alle felt, manifestert i musikk. Vårt sound er på et sted hvor de tradisjonelle – og elektroniske instrumenter møtes for å støtte opp om Elisabet sine tekster og melodier.

Dere har valgt å kalle det «Diafon». Hva er bakgrunnen for albumtittelen? Hadde dere alternative titler og hvilke i så fall?

– Det var ikke noe veldig konkret som koblet låtene våre sammen da vi jobbet med tittelen. Samtidig har vi alle dannet mange assosiasjoner i årene vi skrev musikken. Tekstlig er det en slags rød tråd, men tittelen sto mer som en assosiasjon vi dannet til både soundet vårt og måten vi uttrykker oss på. Vi kunne assosiere lydbildet vårt med en tåkelur som uler utover rolig tåkelagt hav. Vi brukte lenge “Tom for Ord” som arbeidstittel. Vi fikk en god følelse på Diafon, når vi alle har en enighet om at noe føles rett, så går vi for det.

 

VIAN Diafon

 

Hvordan lager dere egentlig låter?

– Vi har ingen fast oppskrift eller rutine på låtskrivingen. Tekst og melodi kommer ofte først, men videre derfra er veien åpen. Av og til arrangerer vi på øving og av og til tar Vegard de med seg hjem. Låtene kan fort ha fått 3 forskjellige arrangement før vi lander. Vi tar avstand fra oppskrifter og håper på å kunne eksperimentere med prosessen litt hver gang.

Hva tar dere utgangspunkt i når du skriver tekster?

– Det finnes ikke et enkelt svar på dette. Det er en dynamisk prosess. Noen ganger opplever Elisabet at tekstene kommer til henne, mens andre ganger må de oppsøkes. Ofte bunner det ut i en sterk følelse – en reaksjon eller bearbeiding av inntrykk fra både ytre og indre omstendigheter.

Dere har konsert på MIR Grünerløkka Lufthavn i Oslo 19. oktober. Hva kan publikum forvente?

– Publikum kan forvente seg en atmosfærisk, gripende og energisk konsert. Vi har brukt disse årene på å sette sammen konserter som beveger seg hyppig mellom forskjellige settinger og følelser. Vi ønsker å gi en konsertopplevelse der man kan glemme det som skjer rundt seg i livet, og la musikken ta styring. Utrolig spennende å endelig få muligheten til å reise med et album; nå kan jo publikum ha mer forventninger enn vi er vant til. Vi gleder oss til å treffe nye og kjente fjes, vel møtt!

Lykke til!

– …Takk!!

 

 

Singelpremiere: Jouska – «Time Will Show»

Torsdag 19. oktober

Jouska

En av labelen Koke Plate sine nye utøvere er  kunst-electro bandet Jouska, som slipper en ny singel 20. oktober. Vi har tidligere anbefalt Jouska i spalten musikalske sidespor. Den nye singelen «Time Will Show» er produsert av medlemmene Marit Othilie Thorvik og Hans Olav Settem (Whales & This Lake). Vi kjører premiere singelen. Enjoy!

Av: Victor Josefsen

Hva er dere inspiriert av? Musikalsk og umusikalsk?

– Vi blir inspirert av artister som Grimes, CoCo Rosie, Dirty Projectors og A Tribe Called Quest, for å nevne noen. Umusikalske inspirasjonskilder er gjerne klassiske helteskikkelser som Mads Gilbert og Harriet Tubman, hvor førstnevnte er samplet på «B-siden» av «Time Will Show»; «1660».

Hvordan ble denne låta til

– Pianoriffet som ble grunnlaget for låta ble til i halvsøvne en sen kveld/tidlig morgen på soverommet vårt i Seilduksgata. Så har vi snekra videre på den i et års tid etter det, litt rundt omkring. Vi liker å drasse med oss hjemmestudioet mange ulike steder for å sample ting og legge til nye elementer, som en liten forsikring om at produksjonene aldri skal bli for safe, hverken for oss eller lytteren.

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

Jadudah – 5 om bøker og musikk

Onsdag 18. oktober
 Terje Arntsen

Jadudah. Foto: Terje Arntsen

Jadudah har i høst sluppet to singler, «Messed Up» og «What We Built», som henholdsvis ble B-lista på NRK P3 og NRK P13. Vi har også sans for dem, bare les her. 19. oktober spiller de på Krøsset i Oslo, med Svalestup som supportband, og i dag er de gjester i vår intervjuserie 5 om bøker og musikk.

Av: Victor Josefsen

Tobias og Patrick i Jadudah er de beleste i bandet, så de svarer:

1) Hva er det siste dere leste?

Patrick: «On the Road» av Jack Kerouac.
Tobias: «The Romans: An Introduction» Ekstremt tørt lesestoff, hehe.

2) Hvilken bok ville dere laget soundtrack til, og hvorfor? hvordan skulle det
vært?

Tobias: Går det ant å lage soundtrack til en bok? Det hadde vært kult å lage et soundtrack til «Around the World in 80 Days» av Jules Verne. Musikken hadde vært basert rundt perkussive lyder som hadde skildret stemningen til de forskjellige stedene handlingen i boken foregår.
Patrick: «Brave New World» av Huxley. Fordi det bare er å stjele soundtracket til «Bladerunner» eller noe. Det ville vært en kakafoni av synther som spiller forskjellige ting.

3) Hva er deres favorittbok?

Patrick: «Fallet» av Albert Camus.
Tobias: Vanskelig å velge ut en, men får velge «Mengele Zoo» av Gert Nygårdshaug.

4) Hva er ditt favorittalbum?

Patrick: «How To Pimp A Butterfly» av Kendrick Lamar. Det er er fet album som forandret måten jeg så musikk på.
Tobias: Den er enda vanskeligere å svare på. Hvis jeg må velge et som har betydd mye for meg, så må det bli «One-Armed Bandit» av Jaga Jazzist. Digger det.

5) Hvis dere skulle startet et band med en forfatter, hvilken ville det vært?

Patrick: Har en drøm om å lage norsk black metal med Hamsun.
Tobias: Safer her og velger Nick Cave.

 

 

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, noter, tegneserier og bøker i Deichmans katalog

 

Les også:

Stina Stjern – 5 om bøker og musikk

Børge Sageng Henriksen (Brut Boogaloo) – 5 om bøker og musikk

Iffy Orbit – 5 om bøker og musikk

LULI – 5 om bøker og musikk

Kaja Gunnufsen – 5 om bøker og musikk

Thomas Bratlie Haugland – 5 om bøker og musikk

Jarle Kvåle i Vreid & bookingsjef for Tons of Rock – 5 om bøker og musikk

Tore Sørensen – 5 om bøker og musikk

Trist Pike – 5 om bøker og musikk

Trojka – 5 om bøker og musikk

kathinka – 5 om bøker og musikk

Siril Malmedal Hauge i Fieldfare – 5 om bøker og musikk

Natasja Holmboe – 5 om bøker og musikk

Oakland Rain – 5 om bøker og musikk

Pil & Bue – 5 om bøker og musikk

WHALESHARKATTACKS – 5 om bøker og musikk

The Modern Times – 5 om bøker og musikk

Pyke – 5 om bøker og musikk

Claudia Scott – 5 om bøker og musikk

Ampmandens Døtre – 5 om bøker og musikk

Syntax TerrOrkester – 5 om bøker og musikk

The Loch Ness Mouse – 5 om bøker og musikk

Påls butikk – 5 om bøker og musikk

Leonov – 5 om bøker og musikk

Benjamin Finger – 5 om bøker og musikk

Sauropod – 5 om bøker og musikk

Synne Sanden – 5 om bøker og musikk

Oral Bee – 5 om bøker og musikk

Pikekyss – 5 om bøker og musikk

Magnus Bechmann – 5 om bøker og musikk

Sheila Simmenes i Love Exit Orchestra – 5 om bøker og musikk

Tellef Raabe – 5 om bøker og musikk

«K:N» AKA Kjetil Nernes i Årabrot – 5 om bøker og musikk

Arild Hammerø (Atlanter) – 5 om bøker og musikk

Einar Stenseng – 5 om bøker og musikk

Youth Pictures of Florence Henderson – 5 om bøker og musikk

Unnveig Aas – 5 om bøker og musikk

Jon Arild Eriksen – 5 om bøker og musikk

Kari Harneshaug – 5 om bøker og musikk

Don Wild – 5 om bøker og musikk

Bård Torgersen – 5 om bøker og musikk / Universet musikkvideo

Vev – 5 om bøker og musikk

Siv Jakobsen – 5 om bøker og musikk

Løchstøer – 5 om bøker og musikk

Parker Lewis – 5 om bøker og musikk

 

Musikalske sidespor – uke 41/2017

Mandag 16. oktober
 Mathias Ertnæs

Et av ukas musikalske sidespor: Måke gir oss en forsmak på sin andre EP, med stemningsfull soveromsslackergitarpop. Foto: Mathias Ertnæs

 

Tekst: Bent Inge Hvitstein og Victor Josefsen

 

Vil du vite hva som finnes utenfor hitlistene? Her er ukas utvalgte tips:

 

Zara McFarlane – Album: Arise
En herlig miks av hennes karibiske og afrikanske røtter, med en tilnærming til vestlige soul, pop- og jazztradisjoner. Piano, blåsere og strykere bygges opp rundt hennes stødige vokal, som formidler tekstene med en rolig, men likevel energisk og fyldig fremtoning. (B.I.H.)

 

 

Måke – Låt: «Deep Sea Diver»
Oslo-baserte artister gitt ut på et lite plateselskap i Peru (Empty Fields Recordings) er sjelden kost, men denne kombinasjonen fungerer svært godt i dette tilfellet. King Krule, som selv er aktuell med albumet The OOZ (der en av låtene har tittelen «Midnight 01 (Deep Sea Diver)»), er en selvsagt assosiasjon, men Måke er på mange måter den snillere og litt sløvere lillebroren som har latt seg inspirere, men likevel går sine egne veier. Dette er den første låten fra 20-åringens kommende EP, hans andre, og kan best beskrives som gitarkledt slackerpop, med anstrøk av blant annet jazz og hip hop. Det er mange lag i musikken å utforske for lytteren, og den fester seg stadig mer i det synkende høstmørket. (B.I.H.)

 

 

Protomartyr – Album: Relatives in Descent
Det finnes partier på dette albumet der det høres ut som om Nick Cave har tatt bolig i vokalist Joe Casey. Stemmen, låtoppbyggingen, tekstene og intensiteten bærer i seg noe av den mektige australierens tyngde. Noen vil kanskje avfeie det som et forsøk på imitasjon, men hvis du gir dette en sjanse, vil du stå igjen med gleden av å bli kjent med et av årets tøffeste postpunk-album. (B.I.H.)

 

 

Camilla Rosenlund – EP: Fortune Of Memories

Camilla Rosenlund fra Stavanger er ute med sin første EP, «Fortune Of Memories». Singelen «In The End», sluppet 15. september, var første smakebit, tidligere omtalt i denne spalten slik: “Camilla opplevde i voksen alder hva et selvmord av en som stod henne nær gjorde med henne som etterlatt. Musikken ble hennes fristed, trøst og inspirasjon for å jobbe mot en bedre tilværelse. «In The End» består av smekker symfonisk pop med alvorlig undertone. Dette er en låt som gjør inntrykk, kombinasjonen av musikk og tekst rommer intens og sødmefylt melankoli, samtidig skimtes håp og optimisme bak det melankolske skylaget”. Akkurat samme beskrivelse får åpningslåten på EP’en, «Empty Seat». Denne, og de andre låtene på EP’en, er lekkert produsert av Oliver Hohlbrugger, som også bidrar vokalt på «Empty Seat». På både «In The End» og «Empty Seat» går musikk og tekst opp i en høyere enhet, dessuten, som i god litteratur ligger mye mellom linjene. Det er stor kunst å komponere låter med så nære tekster og et slikt følelsemessige uttrykk, uten at det blir for klamt, den kunsten behersker Camilla Rosenlund. Tredje låt på EP’en, «Rise Again, med sin country-feel, er fin, og den nedstippa avslutninglåta, kun akkompagnert av piano og cello, «Nearby The Sea», er utsøkt. (V.J.)

 

 

Kamasi Washington – EP: Harmony of Difference
Varme jazztoner smyger seg ut av disse seks sporene på Kamasi Washington sin nye EP, hvis låttitler beskriver sammensetningen av det vi mennesker strekker oss mot. Stil og rytme skifter underveis; her er det rom for både funk med en ilter saksofon, og dempede, myke toner som tilbyr lytteren et pusterom. (B.I.H.)

 

 

William Hut / Gisli – Album: 22

Styrken til William Hut er fortsatt stemmen, melodiføringen og låtskrivingen. Og akkurat det har han nærmest gjort til en vane i årenes løp, både på egen hånd og i Poor Rich Ones. Tidligere har William Hut har fått hjelp fra utøvere som Lambchop og Morphine. Denne gangen er det et spennende samarbeidsprosjekt med islandske Gisli. De ble første gang introdusert for hverandre under arbeidet med Huts album Hafnir Games som ble utgitt høsten 2016. Det resulterte i plata 22 der de har tatt utgangspunkt i fem egenkomponerte låter hver og satt det sammen til en felles albumutgivelse. Resultatet er helhetlig. Til sammen akustiske og elektriske låter pakket inn i en trygg og fin atmosfære. At William Hut er en egenartet låtskriver viser han denne gang også, f.eks. på smektende «Overdue». Hut-beholdningen på plata består av harmonisk electropop. Det hele riktig velgjort. Gisli sitt uttrykk spenner fra rolig singer/songwriter til det mer uptempo og rocka. Det er låter (og koringer) som griper tak i lytteren. Beck er umulig å komme unna som referanse. Eventuelle lesere som ikke kjenner William Hut og Gislie fra før, kan egentlig begynne med 22 og ta det herfra. (V.J.)

 

 

Chelsea Wolfe – Album: Hiss Spun
Denne gangen tar hun det gotiske mørket til nye høyder, eller rettere sagt dybder. Tungt og angstfylt lar hun låtene drive av sted i et inferno av snerrende gitarer. Chelsea Wolfe har rett og slett skapt sin egen lille nisje innenfor metalsjangeren, og det er nesten så hele kroppen vibrerer etter en runde med dette brutale, men deilige angrepet på øregangene. (B.I.H.)

 

Klikk her for at se den integrerte videoen.

 

Lucky Malice – Album: Misfit

Lucky Malice sin plate Misfit er utgitt på deres egen diy-label Tonehjulet Kräftpest. Plata fokuserer, som tittelen tilsier, på noen av jentenes erfaringer med å ikke passe inn: “Siden vi er kvinner i en patriarkalsk verden, siden vi er mennesker som blir forbanna av urettferdighet, siden vi er folk som ikke alltid skjønner de sosiale uskrevne reglene, og siden vi engasjerer oss i små og store saker uten helt å få med seg det store flertallet”. Låta «Real Social Dynamics» handler nettopp om å være kvinner i en patrikalsk verden, en låt proppfull av styrke. Full av kraft og energi er også «Longest Finger». I likhet med f.eks. Burning Motherfuckers, er Lucky Malice i sitt virkelige ess når de kjører på alt hva remmer og tøy kan holde. Denne plata minne meg om flere av punk/garasje-rock-platene jeg har kjøpt i løpet av årene, generelt er uttrykket energisk som bare det, med en del topper som man stadig kommer tilbake, noe som gjør både gruppa og låtene til personlige favoritter, selv om ikke alle låtene på plata er all verden. Når det kommer til Lucky Malices Misfit, blir det vel liktlydene over et helt album, men jevnt over dukker det opp intense partier og noen energi-piller av noen låter, som den drivende indie-pønk-gitaren på «Keepin A Secret» og de forannevnte låtene. Når Lucky Malice oppviser en slik energi, temperatur og trøkk på sitt beste, kan jeg ikke gjøre annet enn å anbefale Misfit. (V.J.)

 

 

Honningbarna – Låt: «Hold an ann»

Honningbarna er punk. De er skolerte musikere som spiller punk med sylskarp presisjon og attack, og uttrykket blir bare hardere og hardere for hver plate de gir ut. De er kompromissløse, både når det gjelder tekst og musikk. De har aldri finslipt uttrykket for å bli playlista på P3, samtidig er de et av Norges største rockeband. Stikkordet er troverdighet, det kan man komme langt med rent kommersielt, se bare på Karpe Diem. En inspirasjon for mange utøvere, skulle jeg tro. Singelen «Hold an ann» er en forsmak på plata Voldelig lyd som kommer i desember. Målet med albumet er å kunne rette den retningsløse aggresjonen – den som gir en lyst til å kaste seg utfor stupet – mot de som virkelig fortjener det, ifølge Honningbarna. Med «Hold an ann» kommer Honningbarna igjen opp med intensiv, fengede punkrock som lover godt for den kommende plata. (V.J.)

 

 

 

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog.

 

Sjekk også:

Musikalske sidespor – uke 40/2017

Musikalske sidespor – uke 39/2017

Musikalske sidespor – uke 38/2017

Musikalske sidespor – uke 37/2017

Musikalske sidespor – uke 36/2017

Musikalske sidespor – uke 35/2017

Musikalske sidespor – uke 33/2017

Musikalske sidespor – uke 32/2017

Musikalske sidespor – uke 26/2017

Musikalske sidespor – uke 25/2017

Musikalske sidespor – uke 24/2017

Musikalske sidespor – uke 23/2017

Musikalske sidespor – uke 22/2017

Musikalske sidespor – uke 21/2017

Musikalske sidespor – uke 18/2017

Musikalske sidespor – uke 16/2017

Musikalske sidespor – uke 13/2017

Musikalske sidespor – uke 12/2017

Musikalske sidespor – uke 11/2017

Musikalske sidespor – uke 10/2017

Musikalske sidespor – uke 9/2017

Musikalske sidespor – uke 8/2017

Musikalske sidespor – uke 7/2017

Musikalske sidespor – uke 6/2017

Musikalske sidespor – uke 5/2017

Musikalske sidespor – uke 4/2017

Musikalske sidespor – uke 3/2017

Musikalske sidespor – uke 2/2017

Musikalske sidespor – uke 1/2017

 

 

Sider